Østre Grefsen (g.nr.75) i Vestre Aker har vært
i Olsen slektens eie fra 1854.
Carsten Iver
Bredo-Olsen eier fortsatt eiendommen Lachmannsfjell i Grefsenåsen i Lillomarka. Østre Grefsen
Av Ole Andreas
Lilloe-Olsen
Østre Grefsen (g.nr.75) i Vestre Aker har vært
i Olsen slektens eie fra 1854.
Carsten Iver
Bredo-Olsen eier fortsatt eiendommen Lachmannsfjell i Grefsenåsen i Lillomarka.
Østre Grefsen i eldre tid
Østre Grefsen oppføres første gang i lensregnskapene for 1550 årene. Den
var da gitt til kirken og tilhørte Hovedø Kloster. Den var verdsatt til 1/2
skpd. I 1617 var gården betydelig utvidet. Skylden var økt til 1 og 1/2 skpd.
Kronen hadde annektert gården og hadde på dette tidspunkt 1/2 skpd. i gården,
det resterende var gitt til hr. Thamis som kannikegods. Under gården hørte
også Grefsen ødegård so dette året fikk skylden øket til 10 lpd.. I 1658
eier kronen 1 skpd. mens 1 skpd. eies av Sogneprestembedet i Christiania.
20.juni året etter blir kronens halvpart gitt som pant til borgermester Niels
Christian Soelgaard i Christiania.Etter hans død overtas den av enken og i 1682
blir den solgt til oppsitteren på Vestre Grefsen, Hans Torstenssøn Grefsen.
Gården var igjen på bondehender til hans sønnesønn Anders
Torstensssøn Grefsen i 1778 skjøtet gården til assessor Peter Vogt Krefting
som solgte den videre til konferensråd Henrik Lachmann ved skjøte av 29.mai
1789. I 1798 ble den solgt videre til kjøpmann og bankdirektør Jens
Christian Smith som solgte den videre til sin svigersønn proprietær Hans
Fredrik Grüner. Etter hans død ble gården på skifte sluttet 8.juni 1843
utlagt til sønnen, major Jens Christian Grüner.
Østre Grefsen i Iver
Olsens eie
Brukseier Iver Olsen på Sandakerbakken
kjøpte gården ved skjøte av 30.september 1854. Samtidig fikk han hjemmel på
plassen Torbjørnsrud eller "Grefsenstua". Fra før av eide han Vestre
Grefsens skog, som ble kalt Midtodden, Sandakebakken med Sandaker mølle, Lille Åsen,
Voldsløkken, deler av Bjølsen og Bakke samt noen mindre eiendommer i Vestre
Aker.
Iver Olsen beholdt Sandakerbakken som den sentrale del av sin eiendom. På
"Bakken" har han ved tellingen i 1856 12 hester, 17 kuer og 4 svin, på Grefsen har han kun
4 hester og 4 sauer. Grefsen hadde imidlertid størst jordvei: 329 mål dyrket på
Østre og 51 mål på Midtodden, på Bakke hadde han 64,5 mål, på Bjølsen 32
mål og på Sandakerbakken, Lilleåsen og de andre eiendommene innenfor
bygrensen var det til sammen 46, 1 mål.
I 1856 ble gjennomsnittsavlingen på Østre Grefsen beregnet til 11 tønner hvete, 8 tønner rug, 150 tonn havre, 100 tonn poteter og 180 skippund høy. På Midtodden var snittet 7 tonn bygg, 8 tonn havre og 30 skippund høy, på Bakke 40 tonn bygg, 50 tonn poteter og 49 skippund høy. På Østre Grefsen kunne de årlig hugges 10 tylfter tømmer og 103 favner ved, på Midtoddens 463 mål skog var utbyttet 2 tylfter tømmer og 31 favner ved.
31. oktober 1856 får Iver Olsen også skjøte på en tredel av den del av Østre Grefsen som hadde tilhørt kirken.
Iver foretar samme år en lengre studiereise til England og Skotland sammen med Jensen på Myrens verksted. Han besøker blant annet en kardefabrikk i Manchester og studerte en dampmaskinene til et moderne spinneri i samme by. Han studerer flittig bruken av ulike gressarter i det britiske jordbruk og besøker dessuten de største verksteder for dampmaskiner, dampkjeler og landbruksmaskiner. I en værmølle legger han spesielt merke til en soldinnretning han senere importerer til Norge. Han studerer også en fiskeutklekkingsanstalt i Perth. Ved hjemkomsten tar han straks initiativ til et tilsvarende anlegg på Østre Grefsen. Dette blir av mange betegnet som Norges første fiskeoppdrettsanlegg. I Manchester besøker han foruten veverier også et kartontrykkeri. I Skotland besøker han forskjellige planteskoler. Han studerer også ovner for malmsmelting.
I april 1857 innbyr byråsjef Bryhni, grosserer Hesselberg og grosserer Thorleif Schelderup til tegning av aksjer til anlegg av et bad på Grefsen. I et møte i Akers Sogneselskap tok professor Halvor Rasch opp spørsmålet om badets beliggenhet. Iver Olsen sa da underhånden til ham, at han lurte på om ikke aksjeselskapet skulle finne seg tjent med et sted i i utmarka hans på Østre Grefsen. Beliggenheten ble så nærmere undersøkt, og da den ble funnet passende, ble Iver Olsens tilbud mottatt. På generalforsamlingen ble Bryhni, Hesselberg, advokat Kildal, cand. jur Meinich og brukseier Iver Olsen valgt inn i direksjonen.
Etter to års rettssak mot Haagen Muus på Åsen, vinner Olsen en veitvist for Grefsen over Åsens eiendom.
Grefsen bad blir åpnet den 1. juni 1858 og Iver Olsen selger en del av Østre Grefsen til Grefsen Vandcuranstalt ved skjøte den 12. juni.
Iver Olsen dør i 1869 og enken Karen Marie Olsen starter utparsellering av Østre Grefsen i 1872 og selger en parsell med bruksnummer 5 til Grefsen Vandcuranstalt den 18.juni.
I 1877 selger Karen Marie bruksnumrene 2, 6, 7, 9,10 og 11 av Østre Grefsen.
I 1879 selger hun bruksnummer 14 av Østre Grefsen og Midtodden av Vestre Grefsen.
Østre Grefsen i Iver
Bredo Olsens tid
Karen Marie Olsen selger bruksnummer 17 av Østre Grefsen i 1882. De øvrige
deler, bruksnumrene 1,4,12,13,15 og 16 overdrar hun til sønnen Iver Bredo 3.
november.
I 1884 selger Iver Bredo Olsen bruksnummer 15 og 16 i Østre Grefsen til Grefsen bad.
I 1885 selger han bruksnummer 19 av Østre Grefsen til Kristian Julius Schou.
I 1886 blir bruksnumrene 20, 21 og 22 av Østre Grefsen solgt til henholdsvis ingeniør Anders Jensen, bryggerimester Frenning og professor Aschehaug. Bruksnummer 8 blir solgt til grosserer Severin Jacobsen og Bredos kusine Anna Jacobsen født Biermann.
Trollvannshytta blir utskilt som bruksnummer 24 av Østre Grefsen og solgt til redaktør Schibsted i 1887.
I 1888 bygger Iver Bredo Olsen en ny jakthytte på Lachmannsfjell. Tirsdag den 13. juli ble den innviet med fest for 14 herrer.
Ole Petter Lilloe på Vestre Grefsen dør i 1889. Etter skifte avsluttet 4. september overtar svigersønnen Iver Bredo Olsen Vestre Grefsen. Østre og Vestre Grefsen er nå på samme eiers hånd og får navnet Grefsen Hovedgård. Grefsen Hovedgård hadde ved sammenslåingen etter matrikkelen en skyld på noe over 58 skyldmark
Fra 1889 til 1904 blir denne skyldmarken redusert til 33. Det er vesentlig Østre Grefsen som blir redusert.
Iver Bredo Olsen har hele livet en stor interesse for hjembygda, og deltar i det kommunale stell i over 15 år som medlem i herredsstyret, medlem av overstyret for Akers sykehus og pleiehjem, medlem av skolestyret, overligningsnevnden, kommunerevisjonen og styret for kommunens skoger. Han var ordfører i fattigkommisjonen i ti år og dessuten i mange år medlem i Akers sparebanks direksjon, likesom bankens kontrollkomite og forstanderskap.
Det var interessen for hjembygden som gjorde at Grefsenåsen ble bevart som den er og utlagt til folkepark. Saken hadde ofte vært oppe blant kommunestyrets representanter, og Iver Bredo hadde tilbudt seg å selge deler av Grefsenåsen til kommunen for en rimelig penge mot at den ikke skulle bebygges, men utlegges til folkepark. Han fikk mange gode tilbud på eiendommen fra kakser som ville ha seg en skikkelig utkikkstomt. Han selger i 1912 1350 mål av Grefseåsen til Oslo og Aker kommuner i fellesskap for 120 000 kr. mot at den ikke skal bebygges. Familien beholder imidlertid en eiendom på Lachmannsfjell.
Øvre Grefsen
Den resterende del av gården Østre Grefsen overdrar han til sønnen Iver
Bredo Lilloe-Olsen, som nå tar navnet Iver Bredo-Olsen for å unngå
forvekslinger med broren på Vestre Grefsen.
Østre Grefsen som nå omfatter området mellom nåværende Kjelsåsveien og Grefsenkollveien nord til Hareveien (Nordhagan), samt området innenfor Torleifs Allé, blir nå kalt Øvre Grefsen.
En ny stor villa blir bygget i enden av Thorleifs Allé. I 1916 blir huset tatt i bruk og samme år blir Ragnhild Bredo-Olsen, senere Blunch, født i det nye hovedhuset.
Iver Bredo-Olsen utdanner seg til Handelsgartner i Tyskland og starter Grefsen gartneri på eiendommen. Eiendommen blir fortsatt redusert bit for bit. Ved Iver Bredo-Olsens død i 1956, er det bare mindre deler igjen når sønnen Iver Bredo Grefsen overtar. Iver Grefsen drev en liten industribedrift i den tidligere driftsbygningen på Øvre Grefsen. Ved hans død i 1978 blir eiendommen overdratt til nevøen Carsten Iver Bredo-Olsen. I 1992 går den ut av familiens eie. Hovedhuset blir revet i 1995. Samme år dør Ragnhild Bredo Blunck som ble født i huset det året det ble bygget. Carsten Iver Bredo-Olsen eier fortsatt eiendommen på Lachmannsfjell.
Tilbake til Ole Andreas Lilloe-Olsens slektssider
