Slik skriver Snorre i sin prolog til Edda

1. run gushugmyndar.

Almttigr gu skapai upphafi himin ok jr ok alla hluti, er eim fylgja, og sast menn tv, er ttir eru

fr komnar, Adam ok Evu, ok fjlgaist eira kynsl ok dreifist um heim allan.

En er fram liu stundir, jafnaist mannflkit. Vru sumir gir ok rtttrair, en miklu fleiri snerust eftir

girnum heimsins ok rku gus boor, ok fyrir v drekki gu heiminum sjvargangi ok llum

kykvendum heimsins nema eim, er rkinni vru me Na. Eftir Nafl lifu tta menn, eir er heiminn

byggu, ok kmu fr eim ttir, ok var enn sem fyrr, at er fjlmenntist ok byggist verldin, var at

allr fjli mannflksins, er elskai girni fjr ok metnaar, en afrkust gus hlni, ok sv mikit gerist at

v, at eir vildu eigi nefna gu. En hverr myndi fr segja sonum eira fr gus strmerkjum? Sv kom, at

eir tndu gus nafni, ok vast um verldina fannst eigi s mar, er deili kunni skapara snum. En eigi at

sr veitti gu eim jarligar giftir, f ok slu, er eir skyldu vi vera heiminum. Milai hann ok spekina,

sv at eir skilu alla jarliga hluti ok allar greinar, r er sj mtti loftsins ok jararinnar.

at hugsuu eir ok undruust, hv at myndi gegna, er jrin ok drin ok fuglarnir hfu saman eli sumum

hlutum ok lk at htti. at var eitt eli at jrin var grafin hm fjalltindum ok spratt ar vatn upp, ok

urfti ar eigi lengra at grafa til vatns en djpum dlum. Sv er ok dr ok fuglar, at jafnlangt er til bls

hfi ok ftum. nnur nttra er s jarar, at hverju ri vex jrinni gras ok blm, ok sama ri fellr at

allt ok flnar, sv ok dr ok fuglar, at vex hr ok fjarar ok fellr af hverju ri. at er in rija nttra jarar,

er hon er opnu ok grafin, grr gras eiri moldu, er efst er jrinni. Bjrg ok steina ddu eir mti

tnnum ok beinum kvikenda. Af essu skilu eir sv, at jrunni vri kvik ok hefi lf me nkkurum htti,

ok vissu eir, at hon furuliga gmul at aldartali ok mttug eli. Hon fddi ll kykvendi, ok hon eignaist allt

at, er d. Fyrir sk gfu eir henni nafn ok tlu tt sna til hennar. at sama spuru eir af gmlum

frndum snum, at san er tali vru mrg hundru vetra, var in sama jr ok sl ok himintungl, en gangr

himintunglanna var jafn. ttu sum lengra gang, en sum skemmra. Af vlkum hlutum grunai , at nkkurr

myndi vera stjrnari himintunglanna, s er stilla myndi gang eira at vilja snum, ok myndi s vera rkr mjk

ok mttigr. Ok ess vntu eir, ef hann ri fyrir hfuskepnunum, at hann myndi ok fyrr verit hafa en

himintunglin, ok at s eir, ef hann rr gangi himintunglanna, at hann myndi ra skini slar ok dgg

loftsins ok vexti jararinnar, er v fylgir, ok slkt sama vindinum loftsins ok ar me stormi svarins.

vissu eir eigi, hvar rki hans var, en v tru eir, at hann r llum hlutum jru ok lofti, himins ok

himintunglum, svarins ok veranna.

En til ess at heldr mtti fr segja ea minni festa, gfu eir nfn me sjlfum sr llum hlutum, ok hefir

essi trnar marga lund breytzt, sv sem jirnar skiptust ok tungurnar greindust. En alla hluti skilu

eir jarligri skilningu, v at eim var eigi gefin andlig spekin. Sv skilu eir, at allir hlutir vri smair af

nkkuru efni.

 

2. Um rjr hlfur veraldar.

Verldin var greind rjr hlfur, fr suri vestr ok inn at Mijararsj; s hlutr var kallar Affrk. Inn

syri hlutr eirar deilar er heitr, sv at ar brennr, af slu. Annarr hlutr fr vestri til norrs ok inn til hafsins;

er s kallar Evrp ea n. Inn nyrri hluti er ar sv kaldr, at eigi vex gras ok eigi m byggja. Fr

norri ok um austrhlfur allt til surs, at er kallat As. eim hluta veraldar er ll fegr ok pri ok eignir

jarar-vaxtar, gull ok gimsteinar. ar er ok mi verldin. Ok sv sem ar er jrin fegri ok betri llum

kostum en rum stum, sv var ok mannflkit ar mest tignat af llum giftunum, spekinni ok aflinu,

fegrinni ok alls konar kunnustu.

 

3. Fr Trjumnnum.

Nr miri verldinni var gert at hs ok herbergi, er gtast hefir verit, er kallat Trja, ar sem vr kllum

Tyrkland. essi star var miklu meiri gerr en arir ok me meira hagleik marga lund me kostnai ok

fngum, en ar vru til. ar vru tlf konungdmar ok einn yfirkonungr, ok lgu mrg jlnd til hvers

konungdmsins. ar vru borginni tlf hfingjar. essir hfingjar hafa verit um fram ara menn, er

verit hafa verldu, um alla manndmliga hluti.

Einn konungr Trju er nefndr Mnn ea Mennn. Hann tti dttur hfukonungsins Pram. S ht Tran.

au ttu son. Hann ht Trr, er vr kllum r. Hann var at uppfslu Trak me hertoga eim, er nefndr

er Lrks, en er hann var tu vetra, tk hann vi vpnum fur sns. Sv var hann fagr litum, er hann

kom me rum mnnum, sem er flsbein er grafit eik. Hr hans er fegra en gull. er hann var tlf

vetra, hafi hann fullt afl. lyfti hann af jru tu bjarnarstkkum llum senn, ok drap hann Lrkm

hertoga, fstra sinn, ok konu hans, Lr ea Glr, ok eignai sr rkit Trak. at kllum vr rheim.

fr hann va um lnd ok kannai allar heimshlfur ok sigrai einn saman alla berserki ok alla risa ok einn inn

mesta dreka ok mrg dr. norrhlfu heims fann hann spkonu , er Sbl ht, er vr kllum Sif, ok fekk

hennar. Engi kann at segja tt Sifjar. Hon var allra kvinna fegrst. Hr hennar var sem gull. eira sonr var

Lrii, er lkr var fer snum. Hans sonr var Einrii, hans sonr Vinger, hans sonr Vingener, hans sonr

Mda, hans sonr Magi, hans sonr Seskef, hans sonr Bevig, hans sonr Athra, er vr kllum Annan, hans sonr

trmann, hans sonr Herem, hans sonr Skjaldun, er vr kllum Skjld, hans Bjf, er kllum Bjr, hans sonr

Jt, hans sonr Gulfr, hans sonr Finn, hans sonr Frallaf, er vr kllum Frileif. Hann tti ann son, er nefndr

er Vden. ann kllum vr in. Hann var gtr mar af speki ok allri atgervi. Kona hans ht Frga, er vr

kllum Frigg.

 

4. Fr ins norr heim.

inn hafi spdm ok sv kona hans, ok af eim vsendum fann hann at, at nafn hans myndi uppi vera haft

norrhlfu heims ok tignat um fram alla konunga. Fyrir sk fstist hann at byrja fer sna af Tyrklandi ok

hafi me sr mikinn fjla lis, unga menn ok gamla, karla ok konur, ok hfu me sr marga gersamliga

hluti. En hvar sem eir fru yfir lnd, var gti mikit fr eim sagt, sv at eir ttu lkari goum en

mnnum. Ok eir gefa eigi sta ferinni, fyrr en eir koma norr at land, er n er kallat Saxland. ar

dvalist inn langar hrir ok eignaist va at land. ar setti inn til landsgzlu rj sonu sna. Er einn

nefndr Vegdeg. Var hann rkr konungr ok r fyrir Austr-Saxlandi. Hans sonr var Vitrgils. Hans synir vru

eir Vitta, fair Heingests, ok Sigarr, fair Svebdeg, er vr kllum Svipdag. Annarr sonr ins ht Baldeg, er

vr kllum Baldr. Hann tti at land, er n heitir Vestfl. Hans sonr var Brandr, hans sonr Frjigar, er vr

kllum Fra. Hans sonr var Frevin, hans sonr Uvigg, hans sonr Gevis, er vr kllum Gave. Inn rii sonr

ins er nefndr Sigi, hans sonr Rerir. eir langfer ru ar fyrir, er n er kallat Frakland, ok er aan s

tt komin, er kllu er Vlsungar. Fr llum eim eru strar ttir komnar ok margar.

byrjai inn fer sna norr ok kom at land, er eir klluu Reigotaland, ok eignaist v landi allt

at, er hann vildi. Hann setti ar til landa son sinn, er Skjldr ht. Hans sonr var Frileifr. aan er s tt

komin, er Skjldungar heita. at eru Danakonungar, ok vat heitir Jtland, er var kallat Reigotaland.

 

5. inn tk sr bsta Sigtnum.

Eftir at fr hann norr, ar sem n heitir Svj. ar var s konungr, er Gylfi er nefndr. En er hann spyrr til

ferar eira samanna, er er sir vru kallair, fr hann mti eim ok bau, at inn skyldi slkt vald hafa

hans rki, sem hann vildi sjlfr. Ok s tmi fylgi fer eira, at hvar sem eir dvlust lndum, var ar r

ok frir, ok tru allir, at eir vri ess randi, v at at s rkismenn, at eir vru lkir rum mnnum,

eim er eir hfu st, at fegr ok sv at viti. ar tti ni fagrir vellir ok landskostir gir ok kaus sr ar

borgsta, er n heita Sigtn. Skipai hann ar hfingjum ok liking, sem verit hafi Trja, setti tlf

hfumenn stainum at dma landslg, ok sv skipai hann rttum llum sem fyrr hafi verit Trja ok

Tyrkir vru vanir.

Eftir at fr hann norr, ar til er sjr tk vi honum, s er eir hugu, at lgi um ll lnd, ok setti ar son

sinn til ess rkis, er n heitir Nregr. S er Smingr kallar, ok telja ar Nregskonungar snar ttir til hans

ok sv jarlar ok arir rkismenn, sv sem segir Hleygjatali. En inn hafi me sr ann son sinn, er Yngvi

er nefndr, er konungr var Svju eftir hann, ok eru fr honum komnar r ttir, er Ynglingar eru kallair.

eir sir tku sr kvnfng ar innan lands, en sumir sonum snum, ok uru essar ttir fjlmennar, at umb

Saxland ok allt aan of norrhlfur dreifist sv, at eira tunga, samanna, var eigin tunga um ll essi

lnd. Ok at ykkjast menn skynja mega af v, at ritu eru langfeganfn eira, at au nfn hafa fylgt essi

tungu ok eir sir hafa haft tunguna norr hingat heim, Nreg ok Svj, Danmrk ok Saxland, ok

Englandi eru forn landsheiti ea staaheiti, au er skilja m, at af annarri tungu eru gefin en essi.

 

Tilbake til Ole Andreas Lilloe-Olsens slektsider