Store Oe
Gr.nr.76 i Aker
Gården O som denne gården er utskilt fra, er kanskje den eldste gården i Oslo området. Kanskje har de første boplasser her blitt ryddet engang Akerselven ( Frysja) hadde sitt os her for nærmere 10 000 år siden. Navnet er en østnorsk genitivsform av av Å som betyr elv (se Odalen), hvilket tyder på at gården er den første ved elven. Kanskje er det også en sammenheng med gårdsnavnet O og navnet på hele området Oslo. Mange mener nå at navnet Oslo kan være sammensatt av Oros (= elvenes os) og lo som enten kan bety slette eller være avledet av lon (= lun vik). Dette forklarer både den åpne o-lyden i navnet og forsterker teorien om at den utbredte rsl-lyden er den opprinnelige.
Gården nevnes i et brev av 24.mars 1279 da baronen Audun Hugleiksson Hestakorn makeskifter 1 Markesbol i Østre O til Oslo Bispestol. O figurerer så som kirkegods med forskjellige eiendeler og parter helt frem til 1598-99.
I 1615 nevnes Lille Oe og Store O som krongods. Begge med en skyld av 1.skpd, men Store Oe med tillegg av Rud, hvis skyld var 8 lpd.
I 1647 eides 1 skpd. i Store Oe av sognepreseten i Eidsberg Hans Bertelssøn Mule, resten på 8 lpd (identisk med Rud?) eies av kronen. Etter hans død i 1667 tilfalt 1/2 skpd. i gården dattersønnen Hans Pederssøn Mule, og 1/2 skpd. til svigersønnen Christopher Jenssøn Nannestad, gift med Anne Hansdatter Mule.
Hans Mule pantsatte sin halvdel til onkelen Chrisopher Mule 13.janur 1681. Like etter (ca. 1683?) gikk gården over til vicelagmann over Oplandene assistentråd Morten Bontzen.
Neste eier var Henrik Lachmann som kjøpte gården ved auksjonsskjøte av 22.august 1712. På skifte etter ham 22.desember 1717 tilfalt gården svigersønnen Amund Solberg, som umiddelbart skjøtet den til sin svigermor, enken etter Lachmann, Dorothea Andersdatter.
Etter hennes død i 1740 ble gården kjøpt av Anders Pederssøn Løhre fr Ringerike ved auksjonsskjøte av 5.desember. Han overdro gården i to omganger i 1761 og 1765 til sin sønn Peder Anderssøn.
Han solgte halvparten av gården til Jochum Jochumssøn Woxen ved skjøte av 16.mai 1781. Denne parten ble solgt videre til Nils Mortenssøn ved skjøte av 27.juni 1795, til Ole Nubssøn ved skjøte av 14.august 1799, til Paul Clausen 26.oktober 1804 og til Lars Clausen ved skjøte v 23.juli 1811. Den andre halvparten ble ervervet av Amund Huus ved auksjonsskjøte av 13.september 1796. Han ervervet også resten av eiendommen ved skjøte av 7.september 1811.
Gården ble deretter pånytt ervervet v ovennevnte Paul Clausen ved auksjonsskjøte v 6.desember 1819.
Ved skyldelingsforretning av 27.mai 1842 ble gården delt i to bruk. Bruksnummer 1 ble hjemlet av Peder Hansen 30.juli 1842, gikk over til sønnen Hans Hansen 5.juni 1852, til overrettsprokurator Gaarder 8.november 1852, videre til cand. med T. Lange 6.april 19'854, skredder P.J. Lieungh 13.mai 1871, kleshndler L. Wilgaard ved auksjonsskjøte 28.februar 1899. 27.januar 1897 ble eiendommen tilskjøtet skibsfører Ditlef Iversen, hvis enke Ida Storo fikk eiendommen etter skifteskjøte av 15.mai 1929. Og hun satt med eiendommen til sin død rundt 1990.
Bruksnummer 2 - den største delen v Store Oe - gikk etter skyldelingen til Halvor Halvorsen som også eide Sandaker og var gift med Caroline Olsdatter Lilloe ( min tippoldefar Ole Petter Lilloes søster).
Ved auksjonsskjøte av 13.ugust 1862 ble den ervervet av overgarver Mads Nielsen, hvis enke fru Marie Nielsen ved skjøte av 3.oktober 1889 solgte til gårdbruker og senere statsråd Petter Andreas Morell ( min bestefars tremenning). Denne delen har siden fulgt Nedre Grefsen.
Mye av stoffet i artiklene om gårdene er hentet fra Akers Sogneselskaps bok om Akersgårdenes eierrekker fra 1948.
Rettelser og tilføyelser kan sendes til: lilloe-o@online.no
Tilbake til Ole Andreas Lilloe-Olsens slektssider