Vestre Grefsen
Av Ole Andreas
Lilloe-Olsen
Vestre Grefsen (g.nr. 73) i slektens eie fra 1844 - 1976 . Var i Iver Bredo Olsen og hustru Thora Lilloe Olsens tid (1889-1910) slått sammen med Østre Grefsen gård (g.nr.75) og hadde navnet Grefsen Hovedgård. Den enorme hovedbygningen i mur ble bygget i denne tiden (1890-91).
Fotografi av bygningene, parken og tunet på Vestre Grefsen gård ca. 1960. Grefsen kommer av gammelnorsk grovs vin, engen ved grottene. I Sandtaket øverst til høyre i bilde kan grottene som har gitt gården navn skimtes. De er nå bygget inn bak noen store terrasseblokker.
Hvor lå Vestre Grefsen?
Vestre Grefsen hadde ved registreringen i 1839 følgende utstrekning etter dagens kart: For hovedbølet gikk grensen i øst fra der hvor Marsveien møter
Kjelsåsveien, sørover langs Kjelsåsveien omtrent til Dr. Smithsvei, videre
ned Grefsen allé til Lindalléen. Grensen videre i sør gikk langs Lindalléen
og opp Kapellveien og rett frem ved utsikten ned til Akerselven. Akerselven var
gårdens vestgrense opp til der hvor Kjelsåsbekken renner ut i Stilla.
Øyene i elven tilhørte Grefsen. Nordgrensen fulgte Kjelsåsbekken til krysset
Marsveien, Kjelsåsveien. Vestre Grefsen Skog, eller Midodden, lå mellom
Maridalvannet i vest og bekken fra Lachmannsfjell og Småvannene i øst. I sør
fulgte grensen omtrent der Midtoddveien snor seg oppover i dag.
Grefsens historie
Den eldste historie
Grefsen er en av de gamle gårdene i Aker, men ikke av de
eldste. De eldste gårdene er de med enkle usammensatte navn etter
naturforholdene, slike som O, Berg, Sogn og Skar. Vin-gårdene, som bygda har
mange av ble imidlertid ryddet og tatt i bruk i god tid før vikingtiden.
I Vestre Aker var det i oldtiden ca. 17 vingårder som i snitt hadde ca. 700
dekar. Grefsen har sannsynligvis navn etter hulene eller grottene som lå i
åssiden over gården. Ordet grovs er trolig en genitivsform av et felles
opprinnelig begrep for grav, grop, grotte.
I katolsk tid
Gården nevnes første gang i Akershusregisteret i et brev
fra 1310. Da 2 øresbol i gården ble skjenket til Hovedø Kloster. Det var på
den måten bønder ble lovet syndenes forlatelse på denne tiden. Noe som gjorde
kirken meget velstående. Også tidligere hadde eieren av gården gitt bort
deler av gården til Oslo Domkapitel, som makeskiftet deler med Klosteret mot en
eiendom i Sandaker i 1341. I 1333-34 kjøpte en Alf på Bjørnstad i Skjeberg 4
øresbol i Østre Grefsen. Hvem som drev og solgte disse eiendommene er ikke
sikkert men trolig har det vært en Ogmund. For i 1353 -66 var det en Arne
Ogmundssøn som skjenket parter i Grefsen til Domkapitelet. Slik ble gården
gitt bort bit for bit til sannsynligvis det resterende ble gitt ved et gavebrev
av 1445 til Hovedø Kloster på 6 øresbol i den østre gården.
I lensregnskapene fra 1550 inngår hele Vestre Grefsen som Hovedø Klosters
skyld av 1 skpd. malt.
Etter reformasjonen
Etter reformasjonen annekterte Kronen freidig alt det som bøndene tidligere
hadde donert til kirken. Således eide Kronen i følge regnskapene hele Vestre
Grefsen i 1617. Dette året ble gårdens skyld forhøyet med 1 fj. malt.
Den dansk norske Kronen delte gårdene ut til velvillige
embedsmenn. Dels som lokkemiddel for å trekke danske menn til Norge, dels som
belønning. Således fikk overhoffrettsassessor Niels Toller d.y. størstedelen
av gården i 1659. Den resterende del på 1/2 skpd. fikk kansler Peder Reedtz
ved skjøte av 28.mars 1668.
Etter flere mindre overdragelser mellom enker og oppsittere, ble gården i 1721
solgt til etatsråd Andreas Lachmann ved skjøte av 6.mars 1721 etter hvis død
den ble kjøpt av oppsitteren Peder Olsen Grefsen ved auksjonssøte av 13.august
1753. Hans enke solgte gården til generalauditør Ole Christopher Wessel som
solgte den videre til proprietær Fredrik Glad. I Glads tid ble gården virkelig
tatt hånd om. Hans interesse for agronomi gjorde at flere områder ble
nydyrket. Han grøftet og forbedret de dyrkningsmessige forhold forbilledlig.
Glad var da også blant initiativtagerne til dannelsen av Akers Sogneselskab i
1807 og senere Det Kgl Selskap for Norges Vel i 1809. Herredrakten til Aker har
vestestoff fra Grefsen i Glads tid.
I Lilloe-Olsen slektens tid
Etter Glads død i 1840 ble gården delt opp i tre deler. Hovedbølet,
Kirsebærjordet (Nedre Grefsen) og Midtodden. I de første årene etter Glads
død var det mange forskjellige eiere.
Iver Olsen, min tipp-oldefar, kjøpte eiendommen Midtodden ved Maridalsvannet
sammen med dennes og Nordre Osets fiskerett og rett til strand og båtstø i
1844. Fotografiet til venstre viser Midtodden midt på 1900 tallet. Ved auksjonsskjøte av 3. september kjøper en annen av mine
tippoldefedre, Ole Petter Lilloe hovedbølet i Vestre Grefsen.
I Ole Petter Lilloes eie
(1846-1889)
29. september 1846 blir min oldemor Thora Lilloe født på Vestre
Grefsen. Randine Elisabeth Holmsen dør året etter, etter lang tids leie i
barsel. Ole Petter Lilloe blir enkemann og alenefar etter kort tids ekteskap.
Midtodden var et friluftsparadis for Iver Olsens barn og deres venner på midten av 1800-tallet. Fredrik Christoffersen fra Biri var Iver Olsens husmann på Midtodden. Han var gift med Margrethe Pedersdatter som også var fra Biri. Hun ble kalt Margrethe Midtodden og tok seg moderlig av ungene. Særlig guttene dro dit opp i flokk og følge om søndagene og i sommerferiene og levet det herligste friluftsliv med roing, bading, lek og bærplukking. Ivers eldste sønn, min oldefar, Iver Bredo og tremenningen Ingvald Monrad Aas fant på at de skulle skremme Margrethe litt. Etter badet, nakne og våte som de var klatret de ned gjennom skorsteinspipen. Med noen ville krigshyl skremte de nesten vettet av Margrethe. Noe senere hadde de tatt å snauklippet Margrethes puddelhund til det ugjenkjennelige.
Klokken 21.45 om kvelden den 9. mai 1864 tar det til å brenne i stallen
på Vestre Grefsen. I den sterke vinden grep ilden meget hurtig om seg, så i
løpet av kort tid sto de fleste av gårdens bygninger i lys lue og flere av dem
var helt nedbrent da brannvesenet kom til stede. Etter iherdig arbeid lykkes det
å bli såvidt herre over ilden at de bygninger som enda ikke var antent kunne
reddes, men først utpå morgensiden var ilden helt mestret. Av brannforhøret
fremgikk det at brannen var oppstått i det nordøstlige hjørnet av stallen.
Alle var gått til sengs kl. 21.00 unntatt en tjenestejente, som oppdaget ilden
i stallbygningen og på trevet. Årsaken forble uoppklart. De avhørte vitner
var foruten Ole Petter Lilloe selv og hans gårdsfolk, noen av nabogårdens
folk, som var kommet tilstede, straks etter at brannen var brutt ut. 21. mai ble
det holdt takst over skaden, som omfattet bryggerhus, 2 skur, 2 lader, hvorav
den ene med stall, vognskur, svinestall og lokum. Hovedbygningen, fjøs,
sommerfjøs og en stolpebod stod igjen, foruten en del utløer. Nesten hele
branntaksten av de nevnte bygningene ble utbetalt. Etter brannen ble det bygget
en drengstue, en låvebygning og et vognskur og litt senere en smie.
Hovedbygningen var imidlertid så hardt skadet etter brannen at den blir
besluttet revet i 1868 og hele brannforsikringen strøket med hele branntaksten.
Den nye drengstuen fungerer fra da av som gårdens hovedbygning og blir
påbygget.
På Vestre Grefsen er det ved opptellingen i 1869 446 mål dyrket mark. 180 mål
god sandmuld, 180 mål noe simplere sandmuld og 86 mål sandjord. Dessuten var
det 403 mål hjemmeskog og havn, hvorav nesten alt dyrkbart, men til dels
dårlig sand og myr. Den årlige avling var 8 tønner hvete, 5 tønner rug, 60
tønner bygg, poteter 40 tønner og 130 skippund høy. Husdyrholdet var 6 hester
og 16 melkekuer, med fullt påsett.
Ved folketellingen i 1875 bor på Vestre Grefsen: Ole Petter Lilloe, datteren
Thora, niesen Walborg Halvorsen, en husjomfru, 5 drenger og 4 tjenestejenter og
et legdslem. Midodden blir solgt i 1880, samme år blir Thora Lilloe på Vestre
og Iver Bredo Olsen på Østre Grefsen gift.
Ole Petter Lilloe dør i 1889. Etter skifte avsluttet 4. september overtar
svigersønnen Iver Bredo Olsen Vestre Grefsen. Østre og Vestre Grefsen er nå
på samme eiers hånd og får navnet Grefsen Hovedgård.
Grefsen Hovedgård i Iver
Bredo og Thora Lilloe Olsens eie(1889-1910)
Grefsen Hovedgård hadde ved sammenslåingen etter matrikkelen en skyld
på noe over 58 skyldmark. I 1890 låner Iver Bredo 35 000 kr. med pant i
gården for å oppføre en ny hovedbygning på Grefsen Hovedgård. Av
tinglysningen går det frem at Thora ikke samtykket i pantsettelsen. Det var
formann i Den norske ingeniør og arkitektforenings arkitektavdeling Harald
Olsen, bror av Iver, som tegnet huset. Iver Bredo låner ytterligere 60 000 kr.
til nybygget året etter. Thora vil ikke samtykke. Hun synes med klart
tydelighet at prosjektet bar preg av stormannsgalskap. En gedigen villa i
teglstein og et gigantisk parkanlegg står ferdig på tunet til tidligere Vestre
Grefsen, nå Grefsen Hovedgård. Familien flytter fra Østre til Vestre Grefsen.
Sønnen Ole Andreas Lilloe-Olsen tar eksamen fra den to-årige landbruksskolen
på Sem i Asker med hovedkarakteren Utmerket i 1907. Etter eksamen overtar han
driften av Grefsen Hovedgård.
17. mars 1910 gifter Ole Andreas Lilloe-Olsen seg med Fanny Rebekka Stalsberg
fra nabogården Brekke i Maridalen. Ole Andreas får skjøte på Vestre Grefsen
den 3. mai. Denne gården blir igjen utskilt som en egen enhet.
Iver Bredo Olsen dør som kårkall i sitt hjem på Vestre Grefsen 15. februar
1915. Han blir begravet fra Grefsen gravkapell 5. mars under stor deltagelse av
Akers bønder, tidligere og sittende herredstyrer, representanter fra Akers
Sparebank og andre institusjoner der han hadde hatt en sentral rolle. Jorden han
ble gravlagt i hadde han selv gitt til kommunen på det vilkår at han og hans
etterkommere skulle ha fri gravplass der i all fremtid.
I Ole Andreas Lilloe-Olsens
eie (1910-1940)
Ole Andreas sier i sin hilsning til 25 årsjubilantene som studenter i 1928.:
"Jeg er gårdbruker på Grefsen gård, og tilhører altså Akers
bondebefolkning, som nu mer og mer undertrykkes og forsvinner. Forsåvidt finnes
der nogen likhet mellom oss og almindelige indianere, hvilken menneskerase jeg
alltid har følt meg mest tiltrukket av." Man merker en viss bitterhet bak
de spøkefulle ord av den gamle jeger og sportsmann. Og det er naturlig nok. Det
sto ikke i menneskelig makt lenger å holde storgårdene rundt Oslo ubeklippet.
Vestre Grefsen var nesten helt inntakt da Ole Andreas overtok. Bare en liten del
til jernbane langs Akerselven, kapell og en liten kirkegård var ekspropriert og
utskilt. Presset ble adskillig større etter at han overtok.
I et intervju i Aftenposten 5. mars " Akersgårdene som oppslukes av Oslo -
12. den gamle hovedgård under Grefsenåsen", skriver P.Chr.A.Bl.a.. "
Byen velter inn over oss, sier Lilloe-Olsen - man sier at vi fristes til å
selge, men faktisk tvinger man oss til det. De sier til oss, at nu er Deres
eiendommer kommet opp i den og den verdi, og så beskattes man deretter. Men
skatten skal betales med korn og melk. På gårdene rundt Oslo tror jeg ikke det
er mange som kan dekke skattene med jordens bruttoavkastning. Så selger man da.
Våre gårder er som flatbrødleiver, vi brekker av i kantene stykke for stykke.
Nylig måtte jeg selge 93 mål av Vestre Grefsen- det skal legges ut til
kirkegård. Og til våren begynner arbeidet med Kjelsåstrikken, den kommer til
å gå like bak staburet og får tre holdeplasser på den gamle gårds grunn. Av
skogen er det praktisk talt ingen ting igjen. Grefseåsen ble kjøpt av Oslo og
Aker kommuner i fellesskap og utlagt til folkepark. Tidligere måtte 2400 mål
av gårdens skog selges i forbindelse med vann-nedslagsfeltet for Oslo og Aker.
For noen år siden sto det 95 melkekuer på båsen, nå er det ingen. På
stallen sto det 19 hester, nu er deres tall redusert til 5, men til gjengjeld
står det en traktor i maskinrommet. -Lilloe-Olsen har i stedet slått seg på
hønseavl, i den svære uthusbygningen er det innredet plass for 1500 høns. Den
gamle hovedbygningen på Grefsen, som alle eldre Akersfolk vil huske, brente i
1864. På samme tuft ble det nåværende hovedbygning oppført i mur i 1891, et
imponerende hus med svære rum og høye loft. Her inne har det lykkes fru
Lilloe-Olsen å skape interiører som fremdeles lar en beholde illusjonen om de
store Akersgårder med de veldige jordvidder. Rokokko (skal være Louis 16),
salong i gammel bjerk, kostelige ting som i mange år har vært i slektens eie,
men stuvet hen i uthus og på loft. Nu er det atter kommet til heder og
verdighet i sitt gamle miljø. I spisestuen skinner det i høyt og lavt i alt
det sølv som Lilloe-Olsen har hentet seg med sin fabelaktige rifle.
Hedersplassen inntas av en pokal - førstepremie i kombinert renn i Holmenkollen
1905. Og i kontoret henger geværene høit og lavt, hans egne, hans fars og hans
bestefars. De har alltid vært svære jegere på Grefsen gård."
I 1935 selges det gamle murhuset med 20 mål til St. Josefssøstrene, og i 1937
står den nye hovedbygningen tegnet av arkitekt Magnus Paulson ferdig like vest
for alléen opp på gården. Den ble malt i de samme farger som Stiftsgården i
Trondhjem.
Vesle Grefsen i Ole Petter Lilloe-Olsen
m. fl. eie (1940-1976)
Etter Ole Andreas Lilloe-Olsens død i april 1940 var det tyskerne som regjerte
på Vestre Grefsen. En tid hadde Falkenhorst og hans soldater tilhold på
gården. Ved skjøte av dødsboet til Ole Andreas av 21. november gikk gården
over til et aksjeselskap med navn A/S Grefsenplatået hvis oppgave var å
avvikle gården som sådan og utparsellere det resterende til tomter. Inntektene
av salget skulle i stor grad gå til enken Fanny Rebekka Stalsberg Lilloe-Olsens
livsopphold.
Fanny døde i desember 1964, og de spede rester av Vesle Grefsen som det nå ble
kalt, ble overdratt til sønnen Ole Petter Lilloe-Olsen som var direktør i
Kværner. 1.juli 1976 gikk gården ut av familiens eie, og det som var igjen var
mer for en stor villa med stor have å regne enn noen gård. Det var husdyr om
enn i beskjedent omfang, og mest til bruk for St. Josefs søstrenes
husholdning, på Vestre Grefsen helt frem til 1976.