Visjoner for Bærum

Av Ole Andreas Lilloe-Olsen, Venstres medlem i plan og miljøutvalget i Bærum Kommune

Jeg har lenge savnet er mer aktiv og engasjert debatt om bolig- og arealpolitikk både blant politikere og i befolkningen. Øyvind Gedde svarer mitt innspill den 21.april med sine personlige synspunkter. Det er prisverdig. Artikkelen inneholder imidlertid en del direkte feil og påstander som ikke kan stå uimotsagt. Samtidig vil jeg rette fokus mot hvilke visjoner vi har for Bærum og forsøke å sette bolig og arealpolitikken inn i en historisk sammenheng.

Dersom Øyvind Gedde hadde lest min artikkel nøye hadde han sett at jeg ikke har stemt systematisk i mot all boligutbygging og sagt nei til et hvert prosjekt, men tvert i mot har støttet noen prosjekter (ca. 150 boliger) og stemt i mot andre. Om det er undertegnede eller de som stemmer for rubbel og bit (346 boliger) som er mest ukritiske i sine vurderinger får ettertiden så bedømme.

Jeg vil selvfølgelig beklage mine uttalelser dersom noen føler at jeg stigmatiserer hele byggenæringen på en negativ måte. Det har ikke vært min hensikt. Tvert i mot mener jeg at vi trenger aktive investorer som er villig til å ta sjanser. Som politikere skal vi imidlertid veie interesser opp mot hverandre og da er de store forskjellene tydelig. Det er andre interessegrupper som representerer langt flere, men som mangler utbyggernes ressurser til å målbære sine synspunkter.

Øyvind Gedde kaller mine talleksempler om lønnsomhet i boligbyggingen for hjelpeløse. Tallene er selvsagt ikke mine, men hentet fra en presentasjon under kursdagene på NTNU 7.-8. januar om problemene med å få utbyggere til å investere i næringsbygg i sentrale strøk når bygging av boliger gir et så tydelig mer lukrativt dekningsbidrag.

Ingen annen kommune har hatt sterkere utbygging og vekst enn Bærum. De siste 50 årene har folketallet økt med over 150% fra 40 000 innbyggere i 1954 til vel 103 000 i dag. I forrige århundre bygget vi ned 2/3 av all dyrket mark i kommunen. Utbyggingen stoppet opp litt etter oljekrisen i 1972 og etter Tsjernobyllulykken i 1986, men de siste ti årene og spesielt i siste kommunestyreperiode omdisponerte vi mer enn vi noen sinne tidligere har gjort i Bærum. Dersom vi analyserer de politiske programmene og debattene har dette ikke vært et resultat av en villet og styrt politikk, men en tar du den – så tar du den politikk.

Det sentrale spørsmålet blir om vi har noen styrende visjon for Bærum?

Ordfører Odd Reinsfelt sa i sin tale til politikerne i Bærum før jul at han var grundig lei av at alt i Bærum ble referert til som "ved Oslo". "Fornebu ved Oslo, Sandvika ved Oslo og så videre." Her er han etter min mening ved kjernen av problemet. Svært mange av de som flytter til Bærum flytter ikke primært til Bærum. De flytter hit fordi de flytter nær Oslo og takket være en ekspansiv boligpolitikk har det vært mulig å skaffe seg en bolig i Bærum. Svært mange føler sin tilknytning et annet sted der de kommer fra, eller er på vei til. Hvert år flytter ca. 7 000 mennesker til Bærum og ca 6 000 mennesker fra Bærum. Dersom man leser statistikken rent , noe man kanskje bør være forsiktig med, betyr det at over 50% av Bærums befolkning har flyttet til kommunen de siste ti år og et like stort antall vil forlate kommunen de neste ti.

Har vi en visjon om at Bærum fortsatt skal være en åpen og landlig kommune som et alternativ til et stadig mer storbypreget Oslo, eller skal Bærum satse på å fortsatt være Oslos største avlastnings kommune og landets største gjennomtrekkskommune? Skal vi ha en bolig og arealpolitikk for Bærums befolkning, først og fremst tilpasset bæringenes behov, eller skal vi ha en bolig og arealpolitikk som setter hensynet til tilflyttingspresset til Osloområdet i første rekke? Spørsmålene er kanskje ledende i forhold til hva jeg selv mener, men jeg håper at Budstikkas lesere vil ha meg det unnskyldt. Venstre har programfestet at vi skal begrense videre boligbygging i Bærum sterkt.

Også Høyre uttalte før valget. "Vi har nådd en grense for hvor mye vi kan fortette i boligområdene uten å ødelegge Bærums særegne kvaliteter". "Bærum Høyre mener arealpolitikken representerer en av de største utfordringene i kommende kommunestyreperiode". Når det kommer til avstemminger følger de imidlertid også andre prinsipper. Det var noe av dette jeg forsøkte å illustrere i min artikkel og som jeg fortsatt håper på en debatt om. Bærum Høyre har blant annet en utvidete definisjon av eiendomsrett i forhold til moderpartiet som etter min mening åpner for å bygge igjen alle grønne lommer så lenge utnyttelsesgraden i arealdelen overholdes, og som åpner for at sterke utbyggere kan overby alle andre kjøpere og sikre seg privatboliger i den hensikt å få eiendommene omregulert.