Brekke

Gårdsnavnet til g.nr. 59 Brekke i Aker, kommer av gammelnorsk brekka som betyr bakke. 

 Gården omtales første gang i brev av 24.mars 1369. Her heter det av Gunnar
Paalson selger 10 øresbol i Øvre Brekke til Anfinn Tordsson. Brekke var altså
dengang delt. I følge et vitnesbyrd, i et brev av 12. mars 1438 hadde Anfinn
eid hele gården med unntak av 10 øresbol som tilhørte Akers kirke, og hans
sønner Tord og Amund Anfinnssønner hadde arvet Brekke etter faren. 

Det var imidlertid mye uklarheter rundt eierforholdene. Tords datter Aase var
gift med Hans Sass, og i et brev av 7.april 1439 gir gir hennes fetter Tord
Amundsson Hans Hannson Sass sin fedrenelodd i Brekke på grunn av at eiendomsretten synes å være uklar. Bråket fortsetter imidlertid, men i 1456 forliktes hans hanssøn med en Olaf Hinzesson Styf, således at denne solgte til sira Hans det gods i Øvre Brekke som Olaf og broren Henrik Hinzesson hadde arvet etter sin mor.

Innen reformasjon ervervet Bispestolen hele gården. Og gården omtales som bispegods frem til 1550-årene. Etter dette ble den krongods. Skylden økte fra 1 skpd. i 1550-årene til 1 skpd og 1 fj. malt i 1617.

Fra 1647 oppføres landkommissær Johan Garmann som eier av 1 sk.pd malt, mens brødrene Jan og Christopher Didrikssønner Tack, som var brødre av Maren Didriksdatter Tack, fikk skjøte på resten. Garmann ervervet imidlertid også denne delen etter hvert, og etter hans død i 1673 brakte enken Margrethe Jespersdatter gården til sin annen ektefelle etatsråd Christian Lund som ved skjøte av 2.oktober 1686 solgte den videre til sorenskriver i Aker Jens Carstenssøn etter hvis død i 1689 enken Maren Lauritzdatter Riis brakte gården til sin annen ektefelle tollskriver i Christiania Anders Hanssøn Holst, som solgte den til oberst Christian Eberhardt Mushardt ved skjøte av 12.juli 1720.

Tre år senere ble den solgt til kjøpmann Peder Grøn. Etter hans død fikk enken, Anna Cathrine Hagemann gården. Hun ble gift annen gang med slottsprest på Akershus Oluf Christian Borch. Etter disses død kjøpte kaptein Fredrik v. Oldenburg gården ved auksjonsskjøte av 21.november 1744. Hans enke Regine Marie Blix solgte gården til kommerseråd Christian Ancher, nevø av Maren Ancher, og kjøpmann Jens Jørgenssøn Hiort ved skjøte av 2.januar 1750. I 1764 overdro Ancher sin halvpart til Hiort.

På skifte etter Jens Hiorts død 22.januar 1770 ble gården sammen med halvparten av Nordmarka utlagt til sønnen Jørgen Hiort. Ved skjøte av 11.februar 1804 solgte han godset og Brekke til kammerherre Peder Anker, sønn av tidligere nevnte
Christian Ancher. Etter Peder Ankers død i 1824 gikk den over til svigersønnen grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg.
Etter dennes død tilfalt gården sønnen baron Harald Wedel Jarlsberg ved skifte i 1854. Den har senere fulgt Nordmarken gods.
I Harald Wedel Jarlsbergs tid var Brekke bolig for forvaltere av skogene i Nordmarka. Jordveiene stod også til disses disposisjon. Norges første forstmatematiker Theodor Christian Stalsberg innehadde denne stillingen fra 1868 til 1907. Hans datter Fanny Rebekka Stalsberg ble født på Brekke. Hun giftet seg i 1910 med Ole Andreas Lilloe-Olsen på nabogården Vestre Grefsen (G.nr.73).

Mye av stoffet i artiklene om gårdene er hentet fra Akers Sogneselskaps bok om Akersgårdenes eierrekker  fra 1948.

Rettelser og tilføyelser kan sendes til: lilloe-o@online.no

Tilbake til Akergårder i Lilloe og Olsen slektenes eie

Tilbake til Ole Andreas Lilloe-Olsens hjemmesider