Akersgårder:
Lindern
Gr.nr.55. Gårdsnavnet er sammensatt av lind og vin.
Gården nevnes første gang i 1301 da en part ble sjenket Nonneseter Kloster i inngivelse av en nonne. Fra 1302 til 1303 omtales også et brev der gods i Lindern ble sjenket Nonneseter. I 1309 makeskiftet korsbrødrene i Oslo sin eiendom Lyndaryn, 12 øresbol, til Sigurd bonde Asgautsson på Ullevål mot 12 øresbol i Holkeby i Nannestad.
I 1315 ble det truffet en avtale mellom Hovedø Kloster og en Eystein Arnesson der sistnevnte samtykker i å la klosteret beholde det gods i Lindern som hans far hadde sjenket i testamentet.
I 1396 eide Nonnester Kloster 5 øresbol i Lindarini "steint og reint", det vil si utskilt som en egen part. Gården var med andre ord delt.
I de eldste lensregnskapene fra 1550 årene oppføres Lindern som krongods for 1 1/2 skpd. og for Lindern Ødegård som Hovedø Klosters gods med 1 mark.
I 1629 ble gården med en rekke andre av kronen utlagt til bymark for den nye byen Christiania, og dermed slettet fra jordebøkene. Tilbake ble bare en liten del Lindern Ødeeng. I 1625 eide Niels Madsen 7 1/2 lpd. i denne. Fra 1630 eide Maren Bentsdatter, enke etter rådmann i Oslo Rasmus Hansen, 1 hud i Lindern Ødegård.
Etter Maren Bentsdatters død i 1634 gikk eiendommen i arv til svigersønnen hr. Laurits Olssøn Grue, sogneprest til Grue i Solør, gift med Anne Rasmusdatter. Etter hennes død til barna, hr. Oluf Lauritssøn til Grue og Maren Lauritzdatter, gift 1. gang med sogneprest til Stange hr. Christopher Hjort og 2. gang med fogd i Østerdalen Morten Nilssøn. Sistnevnte og svogeren hr. Oluf pantsatte gården til Rigens skriver Hans Nielssøn 1.mai 1672.
Fra denne gikk gården ca. 1692 over til slottsprest på Akershus mag. Lars Ibssøn Qvislin. Etter hans død i 1700 ble den kjøpt av assessor Giord Anderssøn, og senere - før 1713- kom den til generalveimester Ulrik Fredrik Boyesen, hvis enke Antonette Augusta Meng solgte den til krigsbokholder Thomas Bukier ved skjøte av 5.juli 1747.
Neste eier, justisråd, Paul Bukier, fikk auksjonsskjøte av 25. november 1766 og solgte gården til Christian Heyerdahl ved skjøte av 2.januar 1807.
Neste eier var Jørgen Young som fikk auksjonsskjøte 16.mars 1831, men solgte halvdelen til snekker Ole Olsen ved skjøte 17.august 1832. Resten av gården solgte Young til Nils Olafsen Young ved skjøte 19.oktober og 19.desember 1836. Dette salget ble imidlertid ikke opprettholdt, og ved notarieforretning av 20.mai 1837 tilfaldt Jørgen Youngs del kjøpmann Johan Ziølner som svigersønn av Young. Han solgte til snekker J. Jacobsen ved skjøte av 15.august 1837, mens br. nr. 1 ble kjøpt av Jens Jenssøn Valle ved skjøte av 2.august 1854. Neste eier, fru Kristine Holter, kjøpte gården ved skjøte av 16.juni 1856.
Etter hennes død tilfalt den i henhold til testamente av 7.mars 1860, Johan Arnt Martinius Lilloe. Den kom således inn i Lilloeslektens eie. Johan Arnt Martinius Lilloe var min tippoldefar Ole Petter Lilloes bror.
Johan Arnt Martinius Lilloe solgte gården videre til Magdalenastiftelsen som hadde planer om et sykehjem på gården ved skjøte av 28.oktober 1861.
Oslo kommune overtok eiendommen 18.mars 1909. Den er nå en del av Ullevål sykehus.
Mye av stoffet i artiklene om gårdene er hentet fra Akers Sogneselskaps bok om Akersgårdenes eierrekker fra 1948.
Rettelser og tilføyelser kan sendes til: lilloe-o@online.no
Tilbake til Ole Andreas Lilloe-Olsens slektssider