Millenium er en historie. En annerledes historie. Jeg skriver den til mine barn og andre i slekten med håp om at den vil bidra til å øke deres interesse for, og forståelse av, historien som en sammenhengende konsekvens av menneskers ideer, kunnskaper og handlinger. Gjennom å knytte viktige hendelser til egne forfedre håper jeg at eiendomsretten til historien kan styrkes. Millenium er en fortelling som bygger på et enormt kildemateriale. Noe er kanskje fantasi og dikting, men alt bygger på faktiske hendelser som finnes i disse kildene.
Historie er ingen eksakt vitenskap. Mye må bygge på antagelser og tolkninger av hendelser og ulike spor. Som i enhver studie av fortiden vil det være forbundet usikkerhetsmomenter til de enkelte opplysninger. Mye av det eldste materialet er overlevert muntlig gjennom mange generasjoner før det ble nedtegnet. Fortellertradisjonen i de gamle samfunnene var imidlertid høyt verdsatt og man satte sin ære i å kunne gjenfortelle mest mulig korrekt. I mange henseende tok man nok hensyn også til hva som var politisk riktig i tiden. Jeg har imidlertid ikke sett det som min oppgave å analysere og vurdere kildene i så henseende.
Også med biologisk opphav er det forbundet usikkerhet. Særlig kan fedrenes identitet vær vanskelig å bevise. I de kulturer det her gjelder var imidlertid de kulturelle spilleregler så strenge og "sikre" at også disse opplysningene må antas å være riktige med stor grad av sikkerhet.
En total oversikt over slektskap gjennom 33 generasjoner er imidlertid umulig å beskrive. Alle har vi to foreldre, fire besteforeldre, 8 oldeforeldre og så videre. 33 generasjoner tilbake har vi over 8, 5 milliarder 29 X tipp oldeforeldre. Så mange mennesker finnes det ikke engang på hele jorden i dag, og langt færre fantes det for 1000 år siden. Mine forfedre må dessuten antas å begrense seg til medlemmer av de germanske og kanskje keltiske, slaviske og samiske folkeslag. I de nordeuropeiske kulturer har det riktig nok i gjennom denne historiske perioden vært tradisjon for gifte utenfor egen ætt. I tidlig katolsk tid var det til og med forbud mot ekteskap mellom personer som var nærmere i slekt enn 9-meninger. Senere ble dette redusert til 6-menninger. Dette regelverket forutsatte at man holdt nøye rede på hvem som var med i "ætten". Som en kuriositet kan nevnes at det norrøne bispedømme på Grønland slet med å oppfylle disse strenge reglene. De måtte gjennomføre både harde og strabasiøse reiser over farefulle farvann for å kunne leve i pakt med den rette lære. Etter flere søknader til paven fikk de så unntak fra disse strenge reglene.
Når det gjaldt ætt og arv hadde man fra den tiden også andre begreper enn de vi har i dag. Troen på mannen som bærer av de fleste arvbare egenskaper og dertil troen på telegoni var ganske sterk og preget moral og regler for sosial omgang og rettferdighet tilsvarende. Disse forestillingene har vært ganske universelle og så sterke at de preger mange folkeslag og husdyravlen mange steder også i dagens Europa. En renessanse for Lamarks teorier har gitt ideene fornyet støtte.
For 1000 år siden talte antall hoder i Norge noen hundre tusen. Ekteskap ble inngått med representanter fra hele den norrøne stammen, men også fra de andre germanske stammene, slaviske stammer og andre folkeslag. Uansett hvor mange man inkluderer i det mulige opphavsomfanget tilsier det matematiske regnestykket at vi er i slekt med alle som levde i Norge for 1000 år siden gjennom flere grener.
Jeg har valgt å følge noen få. Valget har også falt på de som det finnes mest stoff om i kildene. De som har vært med på handlinger som er tidstypiske og har betydd noe i historisk sammenheng. På grunn av de kulturelle forhold opp igjennom denne tiden er Millenium derfor en skjev historie i forhold til kjønn og samfunnslag.
Jeg håper allikevel den kan glede, inspirere og gi lærdom.
Historie er fortelling om tid. Tid beskriver at noe beveger seg i forhold til hverandre. Tid er et sett av handlinger i rekkefølge etter hverandre. Denne rekkefølgen har ingen begynnelsen og ingen slutt. Uendeligheten er noe av det vi ikke kan fatte. Før tiden oppsto hadde heller ikke begrepet hastighet noen betydning. Alt var overalt på samme tid. Med "The Big Bang" oppsto friksjon, partikler beveget seg i forhold til hverandre og skapte tid og hastighet. I verden er menneskene så ubegripelig uendelig små. I verdenshistorien er våre liv så ubegripelig uendelig korte.
Jorden er en ung klode, allikevel så ufattelig gammel. Tre, fire eller fem milliarder år er meningsløst å beskrive i vår begrepsverden. I forhold til tusen år, som denne historien beskriver, og en million år er forholdet som mellom en dag og tre år. I forholdet til en milliard år er det som forholdet mellom en dag og nesten 3 000 år. 1000 år i jordens historie er som en dag av 15 000 år. Ikke en gang i forhold til menneskenes historie er 1000 år mer enn en liten parentes. Vår formor Luzy sies å ha levet en gang i Øst - Afrika for nesten fire millioner år siden. I samme forhold som beskrevet over har mennesket levet på jorden i 12 av dens 15 000 år, de siste 10 dagene har mennesker bodd i Norge, og Millenium er en dagbok for dagen i dag. Bilen ble oppfunnet for vel en time siden, men har allerede forandret jorden mer enn noe annet har greid på 15 000 år.
Tilbake til Milleniums forside Kilder
Tilbake til Ole Andreas Lilloe-Olsens slektsider
Rettelser og tilføyelser kan sendes til: ololsen@alfanett.no