Ole Andreas hundesider

Velkommen til mine hundesider. Her vil du finne stoff om meg og mine hunder, andres hunder og generelt hundestoff. Det meste generelle har jeg imidlertid samlet under NAMIKOs hundesider.

Hundeinteressen
Jeg har alltid vært interessert i hunder. Jeg tror den er medfødt. I farsslekten har de alltid vært ivrige jegere, friluftsmennesker og hundemennesker. Min bestefar hadde alltid hele låven full av bikkjer. På det meste hadde han 32 jakthunder samtidig. 

I min spede barndom hadde vi ikke hund hjemme, men svært mange av min mor og fars venner hadde hunder. Og hvor vi enn var på besøk, og det var hunder i huset visste de at de kunne finne meg i bikkjesenga hvis jeg var borte.

Jeg ønsket meg selvfølgelig hund fra jeg var ganske liten, og leste alt jeg kunne komme over om hunder. Og mine foreldre var innstilt på at det skulle jeg få når jeg ble litt eldre. Min far sa alltid at det fantes to typer mennesker; de som er født og oppvokst med dyr, og de som ikke er det.

Mine egne hunder:

Min første hund - Norsk Buhund - Ben
Mine foreldre hadde alltid sagt at jeg måtte bli tolv år før jeg kunne få min egen hund. Jeg var imidlertid moden for alderen og de var derfor villige til å gi meg min egen hund allerede som elleve åring. Noen Karelsk Bjørnehund ville de imidlertid ikke gi meg. Den 27.september 1968 fikk jeg derfor en liten Norsk Buhund hvalp som var født 1.august. Han fikk navnet Ben. Ben var en utrolig lettlært hund og allerede da han var 9 måneder gammel tok vi obidience-merke i klasse I. September 1969, da han var litt over ett år, tok han klasse II. Han var også drivende god i hinderløp, en forløper til agility.    

Thomas Lilloe-Olsen viser frem klasse I merket til Ben. Sommerstedet på Nesøya sommeren 1969

"Sitt bli sittende" på toppen av hinder. Haven på Grefsen hovedgård 1970.

Ben var også en god rapporteringshund, kunne holde en figurant i sjakk og drive sau. Han var utrolig snill og en kjempegod venn. Hans minus sider var at han var noe skeptisk overfor fremmede og hadde litt for lett for å bjeffe. Han var ingen utstillingshund. Han fikk første premie i Åpen Klasse(1.AK), men nådde aldri opp i vinnerringen. 

Min andre hund - Grønlandshund - Kasak

Jeg fattet tidlig interesse for hundekjøring og ble dratt med i miljøet rundt Norsk Trekkhundklubb. Jeg var ofte å finne i bikkjehuset til Einar Olsen på Grefsensetera hos Sultan, Ra, Nipper og alle de andre. Jeg lånte ofte hunder å både kjøre å kløve med. Best husker jeg Rapp og Goliat, Ruggen og Branne. I 1981 etter endt landbruksskole kjøpte jeg min egen grønlandshund. Det var en hund med solid stamme fra Tove og Ove Nygård. Den het Tah-Kloma Atkasuk, men fikk raskt navnet Kasak. 

Kasak var en fantastisk hund, stor og kraftig og en utmerket utstillingshund. Allerede på hvalpeshow ble han "Best in show". Han ble best i gruppen på alle de utstillinger han deltok så nær som Polarhundklubbens egen.  

Han var en brukbar trekkhund og en ypperlig kløvhund. Dessverre utviklet han noe aggressive tendenser mot fremmede da han ble eldre. Spesielt var han skeptisk til fremmede mannfolk. I en alder av fem år gikk det imidlertid så lang at han angrep ei nabojente. Det var bare en ting å gjøre.

Min tredje hund- Schäferhund - Xindy
Min tredje hund var en schäfertispe. Familien ønsket en allsidig bruks og familiehund. Jeg kontaktet Mimi Lønnum i  Norsk Schäferhundklubb som jeg kjente fra barndommen på Grefsen og mitt tidligere hundeengasjement. Hun hadde et kull hos sin oppdrettspartner Britt som ville passe ypperlig til vårt bruk. Bjørnulvs Xindy var av de beste linjer var gemytt og brukshundarbeid angikk. Flere av hennes nære slektninger var gode politihunder.

Overgangen fra Grønlandshund til Schäfer var stor. Xindy var nesten like lettlært som Ben. Det eneste som skar seg var apportøvelsene. De mestret hun ikke. Ellers var hun en utrolig snill hund. Hun kunne alltid gå løs og hadde nesten ikke jaktinstinkt. Helsen var det verre med. Allerede etter første løpetid hadde hun livmorbetennelse. Hun hadde uregelmessige løpetider og etter hver løpetid hadde hun hormonproblemer - Det ytret seg med humørsvingninger, sterk kløe og symetrisk pelsavfall. Hun kunne ligge å sture i lange tider. Som følge av nedsatt immunforsvar tok øremidden overhånd. Problemene ble verre og verre med årene og da hun var syv år anbefalte veterinæren oss å la henne få slippe mer lidelser. 

Min fjerde hund - Samojedhund - Scott
Vi lurte lenge på hva slags hund vi skulle skaffe oss etter at Xindy var død. Vi var glad i schäfere, men var lei av hormonproblemer og sykdommer. Vi hadde vært grundige med undersøkelse av avstamming sist, men allikevel fikk vi problemer. Vi turte rett og slett ikke. Vi var innom mange raser. Kravene var at det måtte være en hund som kunne trekke og kløve. Den måtte kunne ligge ute stort sett hele året og være noenlunde selvstendig. Den måtte samtidig være sosial, ha et kjempegodt gemytt, og kunne ta dressur. Jeg kom til å tenke på de første hundene jeg fikk kjøre med som 12-13 åring i trekkhundklubben. Hunder som var rolige, godlynte og robuste. Den gamle typen samojed. Jeg husket Grisjka og ønsket å skaffe meg en hund som ham.

Sommeren 1999 reiste vi til Anne Bjørnerås i Os i Østerdalen og kjøpte en liten plugg. Han fikk navnet Scott etter biologen og vitenskapsmannen som fant denne rasen hos nenetene øst for Kvitesjøen og tok den med til vesten.

Scott er en meget harmonisk hund. Han er en lfa-hanhund og har stor selvtillit, noe som også gjør ham ganske krevende i forhold til oppdragelse og tålmodighet. De senere årene har har tilbrakt hos Arne Pihl i Hedalen.

Ole Andreas Lilloe-Olsen med ny hvalp 31 år og dobbelt så mange kilo etter den første.