Ole Petter Lilloe-Olsen ble
født som odelsgutt på gården Vestre Grefsen i Vestre Aker den 17.april 1919.
Han var sønn av gårdbruker Ole Andreas Lilloe-Olsen og hustru Fanny Rebekka
født Stalsberg.Ole Petter Lilloe-Olsen
Sivilingeniør og direktør i Kværner Varme AS.
Ole Petter Lilloe-Olsen ble
født som odelsgutt på gården Vestre Grefsen i Vestre Aker den 17.april 1919.
Han var sønn av gårdbruker Ole Andreas Lilloe-Olsen og hustru Fanny Rebekka
født Stalsberg.
Ole Petter hadde to eldre søstre Aslaug Thora (Assa) og Fanny (Bussa). Lillebroren Tore var tre år yngre.
Ole Petter Lilloe-Olsen ble både døpt og konfirmert i Vestre Aker kirke.
Etter realartium ved Grefsen Høiere skole, studerte han ved den tekniske høgskolen i Darmstadt og ved NTH i Trondhjem, der han ble utdannet maskiningeniør i 1944.
I aprildagene 1940 var han gardist i 1.gardekompani og deltok i trefninger ved Midtskogen, Lundehøgda/Ring og i Gausdal. Han ble satt i tysk arrest i Lillehammer, men klarte å rømme hjem til Grefsen bare for å oppdage at tyskerne også hadde inntatt gården og at hans far var død.
Etter farens død ble Grefsen ved skifte 1943 gjort om til et aksjeselskap og han og alle hans søsken skrev fra seg odelsretten. Akseselskapet skulle parsellere ut og selge tomter. Inntektene skulle i det vesentlige gå som pensjon til hans mor.
Ole Petter Lilloe-Olsen overtok de spede rester av gården ved morens død i 1964.
Han solgte det resterende ut av slektens eie i 1976.
Etter krigen hadde han et kortvarig ekteskap med Liv Haavaldsen.
I 1957 ble han gift med Irene Stub. De traff hverandre gjennom Ole Petters svoger Børre Mørk og Irenes bror Johan Christian Koren Stub som begge var direktører på Follum fabrikker i Hønefoss.
Han fikk to sønner: Ole Andreas (1957) og Thomas (1959).
Etter studiene var han først på Thunes mekaniske verksted som konstruktør frem til 1947. Deretter var han i Esso og som overingeniør og teknisk sjef ved AS NORA fabrikker før han i 1954 ble hentet til Kværner av sin tidligere kollegaer fra Thune Kjell Langballe og Knutsen. Der han var til han døde i 16.mars 1980.
Hans første oppgave var å bygge opp en dampkjeleavdeling. Han var også sentral i arbeidet med å få atomteknologi til Norge etter oljekrisen på femtitallet. Han sto for leveranser både til Halden reaktoren og reaktoren på Kjeller.
Han var styreformann for de mekaniske verkstedene på Moss og Rosenberg. og fra 1973 ble han disponent og administrerende for Kværner Varme senere Kvaerner Energy.
I 1968 hadde han et alvorlig hjerteinfarkt og han slet med helsen helt frem til sin død 16.mars 1980.