Regionale utviklingsprosesser i Osloregionen
Det er flere faktorer som bør være med å bestemme hvor fremtidige satsinger i utbygging og infrastruktur bør være. Hele det sentrale Østlandsområdet med Akershus, Nedre Buskerud og Hadeland må sees under ett. Den største folkeveksten de siste førti årene har kommet på Romerike, i Follo og i Asker og Bærum. Drammensområdet har også hatt en betydelig vekst.
Store andeler av befolkningen ønsker å bo landlig, men sentralt i forhold til arbeidsmarked og forskjellige urbane tilbud. Drømmeboligen er en mindre og lettstelt enebolig med vannutsikt og kveldssol under en time fra jobben. Boligen skal i tillegg helst ligge i nærheten av butikker, skoler og viktige tjenester.
Det er ikke gitt at alle skal kunne få sine drømmer oppfyllt, men planleggernes ansvar er å legge til rette for at flest mulig kan få det slik de ønsker uten at dette går utover hva naturen kan bære.
Hvilke områder kan vi slik sett se for oss en utbygging i den aktuelle regionen 20 til 30 år frem i tiden?
Vi har med forholdsvis enkle analyser sett på befolkningsveksten de senere årene, områder som kan tilfredsstille folks drømmer uten å komme i konflikt med store naturverdier og næringsinteresser, eksisterende infrastruktur og hvor investeringer kan gi et mest mulig optimalt utvikling.
Utbyggingen de senere år tilsier at veksten på nedre Romerike, i Follo og i Asker og Bærum og til dels Røyken må bremses og i enkelte områder stoppes helt. Videre vekst i regionen bør etter våre vurderinger kanaliseres til nedre Buskerud og Hadeland, nordlige og østlige deler av Akershus..
Skal vi ta hensyn til folks ønske om vannutsikt har vi mange vannspeil i denne regionen. De store er først og fremst Oslofjorden, Drammensfjorden, Tyrifjorden, Randsfjorden, Hurdalsjøen og Øyeren.
På østsiden av Oslofjorden er det få steder som tåler en videre utbygging. Derimot burde være muligheter for noe vekst i Hurum og kanskje Røyken. I disse kommunene er det også aktuelle områder mot Drammensfjorden.
Østsiden av Tyrifjorden er bratt og ulendt og vil i høyden komme i konflikt med markagrensen. Noe muligheter for utbygging burde det imidlertid være både i Hole og Ringerike. Vestsiden av Tyrifjorden ligger i grenseland for regionen, men vi velger å ta også denne delen med og vil peke på flere muligheter for utbygging langs veien fra Ask og ned til Vikersund.
På østsiden av Randsfjorden er det mye dyrket mark. På vestsiden av fjorden er det imidlertid områder som kan være godt egnet for bærekraftig utbygging.
Aktuelle utbyggingsområder finner vi på også begge sider av Hurdalssjøen og til dels er det fortsatt muligheter for noe utbygging på begge sider av Øyern.
Vi har en stor veiring rundt regionen som følger E-6 fra Gardermoen til Frogn, den nye Riksvei 3 under fjorden til Drammen, videre Riksvei 35 fra Drammen til Vikersund, Hønefoss, Jevnaker, Lunner og Gardermoen. De store ferdselsårene E-16 og E-18 krysser på tvers av regionen i de allerede tettest utbygde områdene.
Vi har eksisterende jernbanelinjer fra Oslo til Eidsvoll, Oslo til Kongsvinger, Oslo til Askim, Oslo til Moss, Oslo, Drammen, Hokksund, Hønefoss til Jevnaker og Oslo Hønefoss over Roa og Jevnaker.
Vi mener at en utbygging av disse linjene til høyhastighetstog vi være langt mer effektivt enn å bygge en ny jernbanelinje fra Sandvika til Hønefoss, og Bergensbanens forkortelse bør gå med høyhastighetsbane via Drammen og Vikersund til Krøderen og med en ny strekning fra Krøderen til Ørgenvika.
En slik utvikling vil kunne gi de beste alternativene en en fortsatt fortetting i de mest sentrale strøk, med press på både dyrket mark og markagrensen.
Vi tror forøvrig at forvaltningsgrenser på sikt i langt større grad bør følge vassdragsgrenser som prinsipp. Både hensynet til vannforsyning, forurensning, biologiske vandringsveier med dertil tilhørende nøkkelbiotoper tilsier en slik inndeling. Det folk på Harestua slipper ut i grunnen havner i Lillestrøm. Disse delene av Lunner bør derfor tilhøre Nittedal. Det folk på Lierskogen slipper i grunnen vandre gjennom Heggedal og ned til Åros. Dette må være også være ett og samme forvaltningsområde i fremtiden.
Red.