Av Ole Andreas Lilloe-Olsen

I flere historiske verk og skrifter hevdes det med tyngde at gården Aker var selve urgården i Oslo. Senest i Oslo kommunes "Turguide til Akerselva" gjentas påstanden. Dette rimer lite med det vi kjenner ellers fra landbrukets historie. Teorien synes heller å være født av ønsket om å finne en urgammel rot i forhold til navnet på det gamle Aker herred. Herredet fikk sitt navn fra sognet som i sin tid fikk navnet fra kirken som ble bygget på gården Akers grunn på 1100-tallet. Navnet Aker på herredet dukker første gang opp i 1438 og eksisterer parallelt med Osloherad frem til reformasjonen. Fra da heter det Aker til det igjen ble Oslo i 1948.

Vi vet fra landbrukshistorien at våre første gårder og plasser fikk navn etter formasjoner og fenomener i naturen med en stavelse som for eksempel Ris, Berg, Nes, Skar og O. Akers plass i rekken blir forsvart med at det tidligere skal ha blitt skrevet Akr. Dette er imidlertid et syltynt forsøk. Flere argumenter taler mot at Aker var noen urgård. På de eldste gårdene i Norge var åkerbruket nærmest ikkeeksisterende. Gårdene i den første tiden var først og fremst boplasser i en kultur der jakt, fiske, fangst og sanking fortsatt var de dominerende aktiviteter. Det var ressurstilgangen i forhold til dette som bestemte plasseringen. Landbruk i vår forstand var nesten utelukkende husdyrbruk og ekstensiv beitekultur. Det ble så høstet vinterfor fra naturlige enger (viner) og ris. Åkerbruket var i beste fall en minimal bigeskjeft som i første omgang ble skjøttet av kvinnene. Navn knyttet til jordkultur av noe omfang, som Aker og Frogner, må ha derfor ha kommet senere.

Urgårdene i Oslo synes ellers å ha ligget i betryggende avstand fra fjorden og flere meter over havet. Sannsynligvis har de blitt anlagt i en tid da fjorden sto adskillig høyere og områdene rundt både Aker og Frogner var havbunn. At gården O (g.n. elv) som ligger ved Akerselven adskillig høyere opp enn Aker, har fått navn etter elven tyder vel også på at den en gang lå alene langs denne?