Arbeiderpartiets sanne demokratiske sinnelag

Ole Andreas Lilloe-Olsen, Bærum

Det er nesten med vantro man leser hvordan et parti kan behandle en av sine egne når man leser Oslo Arbeiderpartis fordømmende vedtak mot Tom Pape. Samtidig røper vedtaket en total mangel på innsikt og forståelse for noen av folkestyrets bærende prinsipper.

Jeg er svært uenig med Tom Pape i sak. Å bygge ned viktige rekreasjonsområder på Huseby er tragisk. Det burde finnes nok av allerede bebyggede områder i Oslo som kan transformeres til ambassade. Poenget mitt i denne diskusjonen er imidlertid ikke relatert til selve saken, men til Papes rett til å stemme etter egen overbevisning og Tom Papes rett til å veie punkter i et program opp mot hverandre slik han mener de velgerne han har i ryggen hadde ønsket. Tom Pape er nemlig folkevalgt. Han er valgt av over 65 000 velgere i Oslo etter å ha stått på en liste og stilt seg bak et program. Styret i Oslo Arbeiderparti er ikke folkevalgte. De er valgt av en håndfull Arbeiderpartimedlemmer på et årsmøte i Oslo Arbeiderparti. Våre demokratiske spilleregler gir ikke den demokratiske makt til styret i Oslo Arbeiderparti. Vårt folkestyre bygger på et prinsipp der de Folkevalgte står ansvarlige overfor velgerne og det programmet de er valgt på i forhold til dem. Det er de folkevalgte som til slutt utgjør bystyregruppen etter at velgerne har sagt sitt gjennom strykninger og kumuleringer. Det er det som er våre demokratiske tradisjoner. Makten ligger ikke i partiapparatet, men i de representative organer valgt av hele folket. At man bestreber seg på at representantene i en partigruppe stemmer likt og tolker en situasjon likt i forhold til programmet, og også søker råd i partiapparatet er en ting, men å forlange full underkastelse i forhold til partiets vedtak i en lokaliseringssak har ikke noe med demokratiske tradisjoner å gjøre. Tvert i mot røper det holdninger fra helt andre styreformer.