Kjære alle venner i vestregionen.

Mitt navn er Ole Andreas Lilloe-Olsen. Jeg er leder i Bærum Venstre og på vegne av venstrelagene i de 8 kommunene Asker og Bærum, Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Hole og Ringerike har jeg fått det gledelige oppdrag å ønske dere alle velkommen til dette åpne møtet og politiske verkstedet.

Spesielt vil jeg ønske våre gjestende innledere samferdselsminister Torild Skogsholm, Venstres 1.kandidat i Buskerud Helge Stiksrud, Venstres 1.kandidat i Akershus Borghild Tenden, og representantene for grasrota Tone Lise Svendsen fra "Grønne Lier" og Jan Ole Norum som representerer Bærum Velforbund og folkeaksjonen "Ny miljøvennlig E-18" hjertelig velkommen.

Jeg vil også få presentere varaordfører Lasse Thue fra Røyken som vil være ordstyrer det meste av kvelden.

For øvrig vil jeg ønske dere alle hjertelig velkommen uansett om dere er venstresympatisører, tilhører pressen, eller på annen måte er engasjert i og opptatt av det temaet vi har satt på dagsorden: Areal, miljø og samferdselsutfordringene vi står overfor i kommunene vest for Oslo.

Litt om bakgrunnen for dette møtet:

Areal, miljø og samferdsel er temaer som i vårt moderne samfunn er uløselig knyttet til hverandre. Og i våre områder er disse både forbindelsene og konfliktene mellom dem kanskje tydeligere enn noen andre steder i Norge.

Vi i venstrelagene vest for Oslo har tatt initiativet til dette møtet for å starte en prosess med å se på hvordan vi på tvers av nivåer og grenser i fellesskap kan møte de utfordringene dette gir oss. Hvordan kan vi som et lite parti ha innflytelse på utviklingen fremover og påvirke den i en bærekraftig retning? Hva har vi oppnådd og hvordan kan vi arbeide videre - lokalt - og gjennom våre nøkkelposisjoner i regjering, våre stortingskandidater og våre fylkesapparat på tvers av fylkesgrensen mellom Akershus og Buskerud?

Venstre er et parti som løfter miljøfanen høyt. Vi er et liberalt parti som mener at enkeltindivider skal bestemme mest mulig over innholdet i tilværelsen, men samtidig ser vi at det er naturen som setter de absolutte grenser for menneskenes tilværelse på jorden. Ønskene om menneskelig aktivitet kommer stadig oftere i konflikt med hva naturen kan bære. Venstre ønsker derfor i størst mulig grad å ta vare på våre naturverdier og den produksjonsevne som ligger i våre naturressurser.

Litt om naturverdiene

Vi er vel alle enige om at Norge er et fantastisk land, og vår varierte natur er en av våre største rikdommer. Ingen steder i Europa møtes så mange naturtyper som her. Og ingen steder i Norge er møtene mellom vegetasjonssonene rikere og mer tydelig enn i områdene vest for Oslofjorden. Dette gir oss en ubestridt Norgesmester tittel i biologisk mangfold. Spesielt viktig er det å ta vare på våre knappe områder med nordlig edelløvskog som har gitt oss den utrolig rike og brune dyrkingsjorda.

Bare 3% av landarealet i Norge er dyrkbart og planter som kan brukes direkte av mennesker kan bare dyrkes på halvparten av dette igjen - resten er til dyrking av fór.

Det beste dyrkingsarealene befinner seg i våre områder på grunn av de rike naturverdiene i klimaet, geologien og biologien.

Samtidig er bare 1,5 % av Norges areal bebygget areal. Vi skulle tro vi hadde mer enn nok areal å bruke. Noe av problemet og bakgrunnen for de utfordringene vi skal ta opp her i dag er imidlertid at bebyggelsen, dyrkingsjorda og det biologiske mangfoldet sloss om akkurat de samme arealene.

Vi har i enkelte områder kommet inn i en ond spiral med utbygging, flere mennesker, større veier – mer utbygging, flere mennesker enda større og enda flere veier.

Det faller naturlig for meg å ta eksempel fra Bærum. I Bærum har befolkningen blitt tredoblet i løpet av 50 år. Bygda har nå like stor befolkningstetthet som Oslo og nesten like stor trafikktetthet. Vi har bygget ned 2/3 av den dyrkbare jorda og nå er det edelløvskogen som er under press. Samtidig som vi opplever dette presset har vår nabokommune Ringerike hatt det motsatte problemet i perioder hatt nedgang i folketallet og fraflytting fra enkelte områder.

Prognosene tyder på at denne utviklingen bare akselererer og i Bærum er det allerede planlagt 20 000 nye boliger de neste 20 årene. Dette vil gi et tilsvarende høyere tall med privatbiler og skape behov for veier og annen samferdsel.

Vi har sterke krefter som virker i retning av sentralisering. Trenden er imidlertid ikke lenger entydig. Avisa Nationen presenterte for noen dager siden tall som viste at det nå er flere som etablerer seg i spredtbygde strøk enn i byene.

En undersøkelse fra MMI om folks bo-preferanser viser også at bare 10% av befolkninger er uenig i en påstand om at det er bedre å bo på landet enn i byen.

Eiendomsmeglerne sier at folk som skal etablere seg ønsker å bo landlig helst vest-vendt med utsikt og med maks en time til jobben.

Hvordan kan vi i kommunene i vest samarbeide best for å møte både miljøutfordringene og samtidig tilfredsstille folks ønsker?

Presset på denne regionen skyldes ikke bare lokale forhold. Om lag hver femte bil på veinettet representerer gjennomgangstrafikk. Hvis du skal reise fra øst til sør eller vest i Norge så blir du nesten utelukkende geleidet gjennom Oslo og kommunene vest for byen på E-18 eller E-16.

Jeg skal raskt vise noen eksempler som viser hvilke råd du får hvis du går inn på nettet og spør etter raskeste vei fra øst til vest.

Når vi ser på disse trafikkbevegelsene er det ikke rart mange kaller Sandvika for Norges største veikryss.

Dagens forbindelse mellom Dagslett i Røyken og E-18 i Lier innbyr heller ikke til å bruke Rv 23 som et alternativ. Nå er det endelig planer på gang for å få fullført Rv 23 om ikke frem til Skaret på E-16 så i allefall til E-18.

Her er det flere alternativer. Hvilket alternativ som blir valgt vil avgjøre om den nye veien skaper et miljøproblem eller er med å løse ett.

Samferdsel representert ved de store veiene kan være en stor trussel mot arealer og miljø. Men samtidig kan det være nettopp ny veier og annen kollektiv infrastruktur som må til for å løse mange av de utfordringene vi står overfor i forhold til både akutte miljøproblemer og fordeling av utbygging for å lette presset i de mest utsatte områder. Forutsetningen er godt samarbeid, god planlegging og iherdig strategisk og politisk arbeid på alle nivåer. Og det er nettopp det vi skal debattere her i dag.

På Jæren har 7 kommuner rundt Stavanger maktet å gå sammen om å lage en fylkesdelsplan der de har blitt enige om fordeling av utbyggingsområder, traseer for kollektivtrafikk, vern av dyrket mark, kyststier og felles friluftsområder.

I have a dream, sa Martin Luther King. Jeg drømmer om at Venstre på begge sider av fylkesgrensen og ved hjelp av våre representanter på Storting og i regjering gjennom det arbeidet vi starter i dag tar ett skritt i retning av å bidra til noe tilsvarende i våre kommuner.

Den første jeg sender utfordringen til er vår 1.kandidat i Buskerud. Vær så god Helge Stiksrud.