Av Ole Andreas Lilloe-Olsen, Venstres medlem i plan og miljøutvalget i Bærum Kommune

Plan- og miljøutvalget i Bærum har et stort ansvar i forhold til å disponere bygdas natur- og arealressurser. Vervet her har vært en solid vekker for meg som fersk i kommunepolitikken. Jeg tror få kan forestille seg hvilket enorme press det er på arealressursene i Bærum og hvor sterke utbygningsinteressene er.

Venstre har programfestet å bevare dyrket mark og grønne lunger i Bærum. Vi ønsker å stabilisere befolkningen og begrense utbyggingen sterkt. Spørsmål jeg nå stiller meg er:

Hvor lang tid skal det ta før politiske føringer fra fortiden lar oss få en reell diskusjon og reell innflytelse på den fremtidige areal- og boligpolitikken i Bærum? Og hvor står egentlig Høyre i Bærum i denne saken?

De overordnede planer for Fornebu og Avtjerna innebærer henholdsvis 6 000 og 5 000 nye boliger.

Fødselsoverskuddet i Bærum har de siste ti årene hatt et gjennomsnitt på 680 personer og gjennomsnittsusholdningen i Bærum består av 2,4 personer. For å dekke opp det fremtidige boligbehovet til bygdas egen befolkning trenger vi rundt 280 nye boliger per år. Boligreserven på Fornebu og Avtjerna er stor nok til en befolkningsvekst på 26 400 innbyggere og skulle i utgangspunktet gjøre all annen boligbygging i kommunen unødvendig i nærmere 40 år!!

Virkeligheten er imidlertid en helt annen. Det bygges andre steder i Bærum som aldri før. Bare på et halvt år har flertallet i plan- og miljøutvalget allerede regulert, eller på annen måte åpnet for, forslag om 346 nye boliger. Sjansene for at disse mulighetene vil bli fullt opp og utnyttet er store.

Vi i Venstre sier ikke helt nei til nye boliger andre steder enn på Fornebu og Avtjerna. I alle fall ikke så lenge denne utbyggingen ikke har kommet ordentlig i gang. Men det må være grenser! Og det må stilles spørsmålstegn ved om det er noen som styrer, og i tilfelle hvem: innbyggerne, politikerne eller utbyggerne?

Jeg har notert meg at innbyggerne i stor grad går i mot disse utbygningene. Nabolagene er ganske unisone i sine protester. De ønsker å bevare et grønt nærmiljø. Høyre uttalte før valget. "Vi har nådd en grense for hvor mye vi kan fortette i boligområdene uten å ødelegge Bærums særegne kvaliteter". "Bærum Høyre mener arealpolitikken representerer en av de største utfordringene i kommende kommunestyreperiode".

Når det kommer til avstemminger følger de imidlertid også andre prinsipper. En av Høyres representanter sa under behandlingen av utbygging på Heggelia Gartneri, der 13 dekar foreslås omregulert fra landbruk til bolig: "Høyre er opptatt av å verne om den private eiendomsretten og mener det er en del av den private eiendomsrett å få omregulert sin eiendom innenfor de begrensninger som legges av kommuneplanens arealdel". Dette synet deles riktignok ikke av justiskomiteens formann Trond Helleland (H), som på direkte spørsmål definerer vern av den private eiendomsrett som retten til å bruke eiendommen til det den var regulert til på anskaffelsestidspunktet. Bærum Høyres utvidete definisjon vil åpne for å bygge igjen alle grønne lommer så lenge utnyttelsesgraden i arealdelen overholdes.

Dyrket mark skal omreguleres eller fradeles i henhold til jordloven til andre formål "bare dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det". Boligbygging i Bærum er ikke et tungtveiende samfunnshensyn! Hadde enda økningen i tilbudet av boliger ført til reduserte priser, kunne det vært et godt argument for økt boligbygging i Bærum. Historien viser imidlertid at det aldri har skjedd. Bærum er en del av et større boligmarked og økt boligbygging fører bare til økt innflytting og befolkningsgjennomstrømning, og ikke til lavere priser.

Utbyggerne sier at dersom de ikke får bygge ut så og så mye er det ikke økonomi i prosjektet. Tall som ble presentert på NTNU i januar viser at det kostet i underkant av 16 000 kroner per kvadratmeter å bygge en nøkkelferdig gjennomsnittsbolig i Norge i fjor. Kvadratmeterprisen på nye boliger i Bærum ligger ofte nærmere 30 000 enn 20 000 kroner. Er utbyggerne i Bærum så dårlige næringsdrivende at de ikke klarer å få overskudd med slike rammer?

Om ikke lenge skal vi behandle helhetsplan for Fossum. Her varierer alternativene fra 6 nye boliger - dagens planstatus - til 1047 – Løvenskiolds alternativ. Saken foreslås lagt ut på høring. Det skal bli spennende å se hvilke interesser som trekker det lengste strå i det lange løp.