Høyre og jordvernet og eiendomsretten
Jordloven
Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.
Finn departementet at dyrka jord er vanhevda eller ligg unytta, kan det gi eigaren eller leigaren pålegg om kva tiltak han skal setje i verk for at jorda etter tilhøva kan gi lønsam drift. Eigaren kan og påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år.
Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det.
Høyres prinsippprogram
Høyre vil være varsom med å foreta naturinngrep som ikke kan reverseres.
Bærum Høyre i valgkampen
Foran valget bedyret Høyre at partiet hadde kommet til et veiskille. "Vi ha nådd en grense for hvor mye vi kan fortette i boligområdene uten å ødelegge Bærums særegne kvaliteter", sa daværende leder Hårek Elvenes. Han varslet en ny politikk fra Høyre. "
Bærum Høyre mener arealpolitikken representerer en av de største utfordringene i kommende kommunestyreperiode." Bærums grønne kvaliteter skal bevares. Det er også en stor og viktig utfordring å sikre områder til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv. Løkker og skogholt i nærheten av der folk bor må bevares slik at barna fortsatt har tumleplasser for spill og lek. For å bevare villaområdenes særpreg, videreføres dagens begrensninger i tomtestørrelse og utnyttelsesgrad. For nærmere angitte områder, fastsettes lavere utnyttelsesgrad for å bevare disse områdenes spesielle kulturhistoriske verdi."Vi i Venstre jublet over de signalene vi så og tenkte at nå har Høyre tatt en dreining vekk fra Fremskrittspartiet i retning oss i arealpolitikken. Etter valget har Høyre hatt store muligheter til å vise hva partiet i praksis mener. Vi må si vi har blitt skuffet. I sak etter sak har Høyre gått sammen med Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet i å holde utbyggingstempoet i Bærum oppe.
Det begynte etter valget med en utbyggingssak i Nadderudveien på Bekkestua. Til tross for en nylig vedtatt Kommuneplan som satte en stopper for videre utbygging i området stemte Høyres representanter i plan og miljøutvalget for en reguleringsplan som tilsa nye blokker i Nadderudveien 6-8. Bare Venstre stemte i mot. Høyre snudde imidlertid når saken kom til formannskapet, og vi håpet dette ville være et signal til partiapparatet om å følge opp programmet og løftene gitt i valgkampen. I samme utvalgsmøte ble Venstre også stående alene sammen med Arbeiderpartiet mot Høyre og Framskrittspartiet i en sak om oppføring av bolig på en fradelt tomt i Ruglandsveien. Det var gitt dispensasjon for fradeling mot at en evt. ny bygning skulle legges lavest mulig i terrenget. Bygget blir liggende høyt over en eksisterende topp i området.
I utvalgsmøtet den 4.desember ble Bærum Kommunes høringsuttalelse til NOU2003:14 "Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II" behandlet. Utvalget skulle her ivareta hensynet til bærekraftig forvaltning av ressursene, den enkelte innbyggers rett til innflytelse og medbestemmelse, rettsvernet og krav til en effektiv, sikker og rettferdig saksbehandling. Utvalget maktet her bare i tilstrekkelig grad og ivareta hensynet til det siste punktet. Men her må jeg som representant fra Venstre også ta selvkritikk for ikke i tilstrekkelig grad å ha fått frem mitt syn under saksbehandlingen. Høyre hadde imidlertid også her en mulighet til å signalisere at de hadde endret syn ved å støtte noen av mine opprinnelige forslag til uttale.
I utvalgets møte den 15.januar kom en klage over ny reguleringsplan for 16 boliger på Burud gård fra Naturvernforbundet opp til behandling. Venstre fremmet her et forslag som igjen hadde gitt Høyre mulighet til å signalisere at de etter kommunevalget hadde endret syn på nedbygging av dyrket mark uten at det hadde fått konsekvenser for realitetene, men Høyre valgte å ikke benytte denne muligheten.
I møte den 29.januar hadde vi en reguleringsplan for et boligfelt på Høvik verk – Veritas oppe til behandling. Fylkesmannen hadde innsigelser mot kommunestyrets vedtak fordi de trafikale forhold ikke var tilstrekkelig belyst. Også her fikk Høyre mulighet til å vise at de sto for en føre var politikk. Venstre fremmet et forslag om å be kommunestyret vurdere å redusere bebyggelsen i planen på grunn av de trafikale forhold og de konsekvenser dette kan påføre nærmiljøet. Her sprakk Høyre, med den konsekvens at Høyre gikk inn for å vedta reguleringsplanen.
I møte 12.februar hadde så utvalget oppe en sak om omregulering av Heggelia gartneri. Gjeldende regulering er landbruk. Kommuneplanens arealdel for 2002- 2020 som ble vedtatt i juni 2003 har definert området som grønstruktur. Grunneiere og arvingene ønsker å kunne benytte store deler av området til boliger. Rådmannen hadde innstilt på å avvise forslaget fra tiltakshaverne og anbefale forslagsstillerne å utarbeide en plan i tråd med kommuneplan 02-20. Også her ble Venstre stående alene om å forsvare de grønne verdier. Mest besynderlig av alt var Høyres begrunnelser. Høyre hevdet at de så på det som en grunneiers rett i forhold til eiendomsretten å få omregulert en eiendom innenfor de muligheter kommuneplanen kunne tillate!? Betyr det at alle inneklemte områder skal utbygges dersom det er det grunneier vil? Dette er i tilfelle nye ord fra Høyre som er særdeles interessante for en som jobber på vegne av grunneierne overfor partiet på sentralt hold. Jordloven sier at dyrket mark bare kan omdisponeres dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. Synes Høyre at fortetting av boligområder i Bærum å definere som samfunnsinteresser av stor vekt? Videre argumenterte Høyres representanter for ombygging fordi området i dag ikke så ut og de hadde ingen muligheter til å pålegge grunneier å rydde opp?? Her taler Høyres representanter mot bedre vitende. Representantene forvalter jordloven i utvalget og vet at denne hjemler for at leier eller eier av dyrka jord som er vanhevda eller ligg unytta, kan pålegges å sette i verk tiltak for at jorda kan gi lønnsom drift. Eieren kan og pålegges å leie jorda bort for ei tid av inntil 10 år. De sier også at 13 dekar gartneri er for lite til å gi lønnsom drift på sikt. Dette er ikke tilfelle og en fornærmelse mot alle de gartnerier i Lier som går med store overskudd på adskillig mindre areal.
I samme møte hadde utvalget opp en sak om fradeling av tomter fra en landbrukseiendom til boligformål. Etter jordloven kan slik fradeling bare skje dersom særlig samfunnshensyn taler for det og dersom eksisterende landbruksdrift ikke vil lide ved fradelingen. Det var søkt om fradeling av to eiendommer. Den ene var en drengestue som lå inne på tunet. Her gikk samtlige partier i mot. En annen eiendom gjaldt en kårbolig som skulle reises på en fraskilt tomt på baksiden av en av driftsbygningene. For å bygge en kårbolig trengs ikke fradeling, men en fradeling åpner for videresalg.
Om en slik fradeling er til ulempe for landbruket og mulighetene for fremtidig drift og driftsformer er et landbruksfaglig spørsmål. Som husdyragronom og landbruksøkonom er jeg ikke i tvil om at en slik boligeiendom så tett innpå en driftsenhet kan medføre ulemper for begge parter som kan gi grunnlag for konflikter. Det gjelder både i forhold til støy, lukt, bruk av eventuelle beitearealer, ferdsel osv.
Også her valgte Høyre å stå på et liberalt fradelings syn sammen med Fremskrittspartiet.