Av Ole Andreas Lilloe-Olsen, Bærum Venstre

Hvordan vil historiens dom se på de som styrte i Bærum på 1900 tallet? Dette er et spørsmål jeg av og til leker meg med når jeg setter meg ned med mine amatørfilosofiske tanker og analyser. Har vi noen grunn til å tro at fremtidens generasjoner vil være noe mildere i sin dom av oss og våre avgjørelser enn vi er når vi dømmer våre forfedre? Har vi noen grunn til å slå oss på brystet? Skal vi fortsette i det 21. århundre på samme måte som vi gjorde i det 20.?

Jeg vil her nøye meg med å se på hvordan vi har forvaltet våre naturressurser. Norge er et land rikt på naturressurser. Ingen steder i Europa finner du så mange forskjellige naturtyper som her og svært mange av dem møtes i området rundt Oslofjorden. Et område som uten tvil har Norges rikeste biologisk mangfold. Dette mangfoldet har blitt forsterket av den varierte geologien i Oslofeltet og et levende kulturlandskap med variert landbruk. Bruk av jorda og utstrakt bruk av beiting har ført til en spredning av biologisk materiale og interaksjon i betydningen samspill og utveksling mellom mange arter fra forskjellige naturtyper vi finner bare her. Mange biologiske verdier er knyttet til jordbrukslandskapet og randsonene mellom hager, jordbruk og skog.

I løpet av ett århundre har det imidlertid skjedd mer dramatiske endringer i dette området enn i alle andre tidsepoker til sammen. I følge jordbrukstellingene er det dyrkede areal i Bærum redusert fra ca. 53 000 dekar i 1907 til ca. 17 000 dekar i 1999. To tredeler av det 200 generasjoner før oss møysommelig har dyrket opp i løpet av 6 000 år har vi klart å bygge ned i løpet av tre generasjoner.

Norge er ca. 364 000 kvadratkilometer stort. Bare mellom 5 og 6 000 eller 1,5% er bebygget. De dyrkbare arealene utgjør ca. 3%. Det meste av dette kan vi av klimatiske årsaker bare bruke til å dyrke gress og andre fôrvekster. Under halvparten er egnet til å dyrke korn og andre matvekster. Det er slike verdifulle arealer vi har hatt så rikelig av i Bærum, men som vi har vært så flinke til å øde. I løpet av forrige århundre endret regimet for verdens handel med mat seg dramatisk tre ganger. Rike Norge ante bare krusningene av dette, men hvilke garantier har vi for fremtidens matforsyning? Økende problemer med erosjon og tapping av grunnvann kombinert med befolkningseksplosjon, knapphet på drivstoff til billig transport, økende miljøtrusler og politisk destabilisering ser ikke ut til å ha satt ord som beredskap og ansvar for egen matforsyning høyere på dagsorden. Sammenligningen med strømkrisen er enkel å dra.

Naturforvaltningen i Bærum har vært preget av en tar du den så tar du den politikk. Jordbruksarealene har vært som flatbrødleiver som har blitt brukket av i kantene bit for bit.

Og dette har ikke stoppet opp. I denne kommunestyreperioden har 1300 dekar til blitt varig omdisponert, og i forslaget til Kommuneplanen 2002 –2020 – arealdelen foreslås det en ytterligere omdisponering av nær 500 dekar jordbruksarealer:

Det foreslås boligutbygging av del av et LNF; jordbruksområde, ca. 35 da., mellom Ståviveien og Nedre Ringvoll.

Det foreslås omdisponering av del av et LNF; jordbruksområde, ca. 70 da, mellom Bjørnegård ungdomsskole og gården Jong Vestre, derav ca. 40 da til bolig m.v. og ca. 30 da til LNF; friluftsområde, samt justering av grense mot idrettsanlegg.

Det foreslås boligutbygging av del av et LNF; jordbruksområde, ca. 15 da, mellom Tveterveien og Gjønnesskogen.

Det foreslås boligutbygging av del av et LNF; jordbruksområde, ca. 25 da, mellom Lommedalsveien og Lomma, nord for Kirkebyveien.

Det foreslås boligutbygging av del av et LNF; jordbruksområde, ca. 7 da, langs Lommedalsveien ca. 300 m nord for Lommedalen skole.

Det foreslås boligutbygging av del av et LNF; jordbruksområde, ca. 80 da., vest for Ringeriksveien og nedenfor gårdsanleggene på Søndre Skui og Kveise.

Arealet, ca 11,7 da, ønskes utlagt til boligformål. I gjeldende kommuneplan er arealet utlagt til LNF; jordbruksområde med innslag av annen virksomhet", samt "båndlagt kulturminne" knyttet til Tanum kirkevei.

Det foreslås boligutbygging av del av et LNF; jordbruksområde, ca. 40 da, som i dag er syd-østre del av jordbruksarealene til Gjønnes gård.

Det foreslås boligutbygging av del av et LNF; jordbruksområde, ca. 10 da, mellom Skarvafeltet og Gamleveien på Bærums Verk.

Det foreslås omdisponering av del av et LNF; jordbruksområde, ca. 130 da, nedenfor Helsetfeltet på Bærums Verk. Ca. 60 % foreslås for boligutbygging og det øvrige som parkområder/gressletter.

Det foreslås boligutbygging, ca. 22 da, samt en tur-parkeringsplass, ca. 8 da, på del av et LNF; jordbruksområde nordvest for Øverlandgårdene.

Det foreslås boligutbygging, ca. 32 da, samt en tur-parkeringsplass, ca. 4 da, på del av et LNF; jordbruksområde sydvest for Øverlandgårdene.

60da av Øverland vestre foreslås omdisponert fra LNF til ridesenter.

I tillegg skal 300 mål omreguleres fra galoppbane til boligformål på Øvrevoll.

Når er nok nok?!

Vi har bygget så tett at vi nå må "bygge" korridorer for naturen. Grøntstruktur er det nye begrepet som innføres. Noen vil bruke det til å bebygge alt utenom denne grønne strukturen, andre vil forhåpentligvis se på det som en minimumsløsning. Egentlig er hele begrepet en fallitterklæring over naturforvaltningen til våre forgjengere. Jeg tror historien vil felle en knusende dom over vår forvaltning av naturressursene på 1900 tallet.

Vi har derimot sjansen til å føre en mer fremtidsrettet og bærekraftig politikk. Vi har fortsatt ca. 360 000 kvadratkilometer ubebygde arealer å ta av Norge. La oss frede de spede rester av dyrket mark vi fremdeles har igjen til drift.

Personlig syns jeg Bærums politikere skal utsette behandlingen av denne viktige kommuneplanen til etter valget.

La partiene ta stilling til forslagene og la velgerne si hva de synes gjennom sine valg til høsten!