Meningen med Bærum?

Av Ole Andreas Lilloe-Olsen, Bærum Venstre

Dagblad redaktør Jan O. Egeland tar i en kronikk i Budstikka 15.desember til orde for å bygge i marka. Han mener at et større utbud av boliger nødvendigvis vil føre til lavere boligpriser, og skriver i sin kronikk at det neppe kan være meningen med Bærum at det skal være så dyrt å bo her at våre barn ikke har råd.

Boligprisene i Bærum avhenger i liten grad av hvor mye som bygges her. Bærum er del av et større boligmarked for hele Stor-Oslo. Det er den nasjonale politikken vi fører for å unngå sentralisering og opprettholde bosetting i distriktene som avgjør boligtrykket og dermed prisene i dette markedet. Alle våre store boligutbygginger viser det. Prisene går ikke ned, men tilstrømmingen av nye innbyggere fyller de nye boligene. Nye innbyggere det tar mange år før kommunen får noen såkalt økonomisk gevinst av. Men Egeland stiller et sentralt spørsmål: Hva er meningen med Bærum? Har vi noen visjon for hva Bærum skal være?

Bærum har unike naturverdier. Fornebu-området sies å være det stedet i Norge med størst biologisk mangfold, og vi har mange andre steder i Bærum med unike naturverdier. Er det disse som skal danne grunnlaget når vi skal utmeisle en visjon for kommunen?

Bærum kommune er også den kommune med størst befolkningsvekst og størst tilflytting i landet, og den kommunen med størst gjennomtrekk av folk i ulike faser. Om lag 7 000 flytter inn til kommunen hvert år, om lag 6 000 flytter ut. Er det kanskje dette særpreget vi ønsker å ha som visjon?

Skal vi være hovedstadsområdets landlige og grønne alternativ, eller skal vi være hovedstadsområdets boligreserve?

For meg som Venstremann er svaret enkelt, og derfor vil jeg kjempe for det første alternativet.

En viktig forutsetning for å utvikle Bærum som et landlig og grønt alternativ er å ta vare på et levende landbruk. Vi har bare 20% av den opprinnelige dyrkede marken i Bærum inntakt. Under den marine grense har vi nesten rasert alt. Det haster det med å verne jord for jordbruk og matproduksjon. Vi må ta vare på et levende landbruksmiljø med beitedyr som holder kulturlandskap og viktige biologiske verdier i hevd. Når den befolkningen som har marka som sitt friluftsområde øker, kan heller ikke svaret være å redusere størrelsen på marka. Tvert i mot må vi hegne om marka og tilrettelegge for at befolkningen skal få størst mulig glede av de mulighetene den gir for sanselige opplevelser, læring, mestring, og spennende aktiviteter.

Vi må si stopp til videre utbygging i Bærum. Den reserven vi har i forhold til allerede vedtatt utbygging på Fornebu og Avtjerna på henholdsvis 6 000 og 5 000 boliger er mer enn stor nok for en befolkningsvekst på over 1000 bæringer i året de neste 30 år.

Bymessig utvikling må vi konsentrere til nettopp deler av Fornebu og Sandvika. Her må vi derimot bygge så urbant at folk slipper å bruke bilen for sine daglige gjøremål. Men det er mange måter å bygge urbant på. Også på dette området må vi ha en visjon om et trivelig og miljøvennlig alternativ.

Å skape en meningen med Bærum, en visjon, fordrer deltagelse og engasjement fra innbyggerne. Jeg føler at vi trenger å mobilisere kraftig hvis det skal være mulig å få velstående bæringer til å gidde å kjempe for bygda si, til å ta på seg samme drakt og spille mot samme mål.

Kanskje vi skulle utfordre dem på visjon? Gi dem noen valg og be dem velge?