Av Ole Andreas Lilloe-Olsen, Venstres medlem i plan- og miljøutvalget

John O. Egeland skriver i sitt innspill i Budstikka 15.desember at meningen med Bærum ikke kan være at boligprisene blir så høye at våre egne barn ikke får råd til å bo der. Han tar derfor til orde for å bygge i marka og hevder at befolkningens mangel på kontakt med politikerne og politikernes manglende langsiktige strategi gir grunn til bekymring. Som nyvalgt politiker føler jeg behov for å få kommentere en del av de problemstillinger han belyser. Jeg velger å starte med en del punkter som etter min mening er sentrale biter i det bakteppe vi må se denne problemstillingen i forhold til:

Bare 1,5 % av Norges totale landareal er bebygget. Det betyr at vi har rikelig med plass til gode og rommelige boligeiendommer for alle nordmenn dersom vi er villig til å føre en politikk som gjør det attraktivt å mulig å desentralisere.

Norge har svært lite dyrkbart areal. Bare 3 % av landarealet er dyrkbart og vi må importere ca. 50% av den maten vi trenger. Dette gjør oss svært sårbare i forhold til internasjonale kriser som krig, oljestans, atomulykker, smittsomme sykdommer etc.

Oslomarka utgjør en forsvinnende liten del av Norges areal, men er friluftsarenaen til over 2,5 millioner nordmenn – over halvparten av den norske befolkning. En andel som øker. Ønsker vi at marka skal bevare sin verdi er ikke svaret å gjøre den mindre ved å bygge ned bit for bit slik vi har til nå har gjort med den dyrkede marka.

Så langt i norsk historie har nemlig butbyggingen foregått på de samme stedene som vi har hatt den beste dyrkede jorda. I de mest sentrale strøkene har til og med de beste jordbruksarealene vært ensbetydende med nedbyggingsarealene. Aker kommune hadde i 1907 70 000 dekar dyrket areal. Dette var redusert til under 7000 dekar i 1989. Bærum hadde i 1907 53 000 dekar dyrket areal og i 1989 17 00 dekar. Og utviklingen fortsetter. I dag har Bærum under 12 000 dekar dyrket areal.

Mens befolkningen på landsbasis økte med 5 % i perioden 1986 til 1996 var den tilsvarende økningen for Østlandet 6%. Dette er ikke så skremmende i og for seg, men når vi ser på tallene for utviklingen innen Østlandet er det grunn til å stille noen spørsmål. For mens Asker og Bærum har en befolkningsvekst på over 15 % har nabokommuner som Hole og Ringerike en befolkningsnedgang! Oslo, Nedre Romerike og Follo har i samme periode en befolkningsøkning på mellom 10 og 15%, de øvrige Oslofjordkommunene har en økning på mellom 5 og 10 %, og Romerikskommunene Nannestad, Eidsvoll, Ullensaker og Gjerdrum har en liten økning. Men i de resterende Østlandskommunene er det altså befolkningsnedgang!

Og denne sentraliseringen har pågått lenge. Ingen kommune har hatt større befolkningsvekst enn Bærum de siste 50 år. I dag er det bare én av ti bæringer som stammer fra Bærums opprinnelige bondebefolkning.

Boligmarkedet i Bærum er ikke et isolert marked for bygdas egen befolkning. Boligmarkedet i Bærum er en del av et mye større marked og det er små om noen muligheter for å regulere prisene i dette markedet med å regulere tilbud og etterspørsel i en så vidt isolert del av markedet. Bærum har fått et status stempel og profesjonelle utbyggere ønsker å tjene store penger i dette markedet. Vi ser derfor at det bygges mange eksklusive boliger til en pris de færreste kan makte og få boliger til en pris det store flertall har mulighet til å greie. Noen av de problemene dette skaper er det stor gjennomtrekket i vårt lokale boligmarked som ble illustrert i Budstikka tidligere i høst. Det er nå planlagt 6 000 nye boliger på Fornebu og ytterligere avsatt arealer i kommuneplanen for 5 000 boliger på Avtjerna. Dette vil gi rom for en befolkningsvekst på over 15 % også de to neste tiårene. Om vi i tillegg bygger i marka og fortetter i resten av Bærum vil det ikke ha noe å si for boligprisene i Bærum. Personlig mener jeg potensialet på Fornebu og Avtjerna burde være mer enn nok til også å unngå både utbygging i marka og ytterligere fortetting i resten av kommunen.

Egeland etterlyser langsiktig strategi. Vi i Venstre har visjoner. Vi har visjoner for landet som innebærer fortsatt muligheter for bosetting og næringsutvikling i distriktene. Vi har visjoner for Østlandet med tro på utvikling av bysentre som kan være motvekter mot sentraliseringen i stedet for utbygging av sovebyer rundt Oslogryta. Vi har tro på en samordnet infrastruktur av veier og jernbane i triangelet mellom Gardermoen, Torp og Rygge som gjør det mulig for folk å bo både langs Drammensfjorden, Tyrifjorden , Randsfjorden og Hurdalsjøen og samtidig kunne høste av en stort, spennende og mangfoldig arbeidsmarked. Vi har visjoner for Bærum. Venstre har tro på at befolkningsveksten i Bærum som følge av tilflytting kan bremses opp. Vi tror at Bærum kan beholde sitt preg som en åpen og landlig kommune, og at vi tror at vi kan få "heis og peis" utbyggingen under rimelig kontroll slik at unge mennesker og folk i offentlige stillinger skal kunne makte å bosette seg her.