Av Ole Andreas Lilloe-Olsen, Bærum Venstre

Budstikka har den 14.oktober en liten notis om politikernes frykt for kunstgress som trenger en utdypende kommentar.

En del idretter trenger tekniske anlegg for å kunne utøves. Det er bred politisk enighet om at idrett er et gode i samfunnet. Som politikere ønsker vi derfor å legge til rette for et vidt spekter av slike anlegg. I den avveiningen vi skal gjøre må vi se på den samlede bruken av anlegget og veie det opp mot andre samfunnsinteresser.

Kunstgress var ment å skulle løse en rekke baneproblemer. Kunstgressbaner skulle i utgangspunktet være tilnærmet vedlikeholdsfrie og skulle kunne nyttes året og døgnet rundt. Flere generasjoner kunstgress har imidlertid sett dagens lys uten at alvorlige problemer er løst. Ferske rapporter knyttet opp mot siste generasjon kunstgress gir så alvorlige signaler at vi som politikere må ta en pause. Vi kan ikke ta ansvaret for å godkjenne flere baner før vi vet mer om hva det innebærer.

I August kom det en alarmerende rapport fra den Svenske Kemikalieinspeksjonen om funn av kreftfremkallende PAH-oljer i gummigranulatene på kunstgressbaner. 6.september i år offentliggjorde NILU (Norsk Institutt for Luftforskning) funn av ytterligere tre kjemikalier som kan være kreftfremkallende. De er ftalater, benzothiazoler og aromatiske aminer. Dette er hormonforstyrrende stoffer og noen av dem brukes som cellegift. Det viser seg at stoffene også finnes utenfor banen.

Kunstgress bryter ikke ned blod, slim og kroppsvæsker på samme måte som naturgress. Smittefaren øker og mulighetene for allsidig bruk av banene reduseres. Prof. Daum ved Chicago Barnehospital har påvist sammenhengen mellom skrubbsår man fikk på kunstgressmattene og smitte av den livsfarlige, antibiotika resistente CA-MRSA streptokokken. Amerikanske helsemyndigheter og idrettsforbund går nå ut med advarsler og den største sportsorganisasjonen i USA (NL) har forbudt utbygging av flere kunstgressanlegg etter 40 års erfaring. De anfører også skadefravær og økonomi som viktige årsaker. En større undersøkelse om kunstgress ved Idrettshøgskolen i Gøteborg vekker oppsikt i Sverige. Oppgaven bygger på spørreskjema og dybdeintervjuer med spillere i tre lag i Allsvenskan og ett lag i Superettan. To av lagene spiller hjemmekamper på kunstgress, to på naturgress. Konklusjonen er nedslående for kunstgress, og stiller nye spørsmålstegn ved fotballmyndighetenes anleggsrevolusjon. NISO ( Norske idrettsutøveres sentralorganisasjon) har foretatt en undersøkelse blant sine kontaktpersoner i 600 tippeligaklubber. Av 359 spillere oppgir 9 av 10 at de er opptatt av debatten om kunstgress og at spillerne er svært skeptiske til kunstgress i forhold til skader, og negative til kunstgress som helårsunderlag for sin idrett.

I sommer ble det i tillegg avdekket at 3.generasjons kunstgress kan ha mye kortere levetid enn forventet og at flere klubber og kommuner har kommet i reklamasjonsstrid med leverandørene. Fjerning og deponering av kunstgress har blitt en mye større utgiftspost enn forventet.

FIFA kjører på for å få bygget kunstgressbaner. De selger lisenser i pakker av 10 for 825 000. For hvert anlegg tjener FIFA 82 500 kroner. Slike inntekter har de ikke ved bruk av naturgress. NISO undersøkelsen viser at spillerne i liten grad blir tatt med på råd ved valg av underlag.

Alt i alt skaper disse problemstillingene mye diskusjon og det er stor uenighet i fagmiljøene. Som politikere må vi være føre var. Derfor kommer vi til å be om mer fakta på bordet før vi vurderer å godkjenne nye kunstgressbaner i Bærum.