Av Ole Andreas Lilloe-Olsen, Venstres representant i plan- og miljøutvalget

Planer og politikere er gjennomgangstema i svært mange av de sakene som omtales i Budstikka for tiden. Fredag den 28.november var dette også tema for avisens lederartikkel. Det er positivt at dette er et tema som skaper engasjement. Disponeringen av arealene angår oss alle og er avgjørende for hvordan vi forvalter naturkapitalen vi har fått i arv fra våre forfedre og skal gi videre til kommende generasjoner. Bruken av arealene får langsiktige konsekvenser for vårt biologiske mangfold, våre muligheter til å skape verdier med grunnlag i naturressursene og fremtidens valgmuligheter. Plassering av bygninger, infrastruktur og andre inngrep i naturen får også konsekvenser for vår opplevde hverdag i forhold til estetikk, trivsel, helse og mobilitet.

Vi som politikere er valgt av folket og har fått i mandat å forvalte arealene i forhold til mange hensyn. Budstikkas leder forsøker å gjøre et nummer av at det skal være en motsetning mellom den enkelte grunneiers hensyn og såkalte grunneiervennlige politikeres avgjørelser. Jeg er uenig. I alle saker teller grunneiernes interesser svært tungt og i alle saker skal vi som politikere være vårt ansvar bevisst slik at den enkelte grunneiers rettssikkerhet ivaretas på best mulig måte. Eiendomsretten er en viktig drivkraft for verdiskapning og langsiktig forvaltning av ressursene. Nå har det imidlertid aldri vært slik i Norge at grunneiere har kunnet skalte og valte med sine arealer og naturressurser som de har villet. Tvert i mot har det alltid vært forbundet et forvalteransvar med grunneierretten. Dette gjelder de skrevne lover helt tilbake til de forskjellige landsdelslovene så vel som de uskrevne bondetradisjoner om å overlevere eiendommen i bedre stand til neste generasjon enn den var i da man selv tok over. Jeg skal ikke her skrive noen utførlig lovavhandling, men kort nevne at eiendomsretten i Norge tradisjonelt har vært knyttet opp mot retten til å skape seg en næring og et rimelig utkomme, og retten til egen bolig. Det er bare det siste århundre vi har sett oppkjøp av eiendommer i den hensikt å bygge det ned. Jeg sier ikke at all slik virksomhet har vært gal, men man kan ikke påberope seg noen historisk menneskerett til å utnytte arealene på den måten. Man må rett å slett finne seg i at samfunnet har funnet det formålstjenlig å regulere slik virksomhet. I Bærum har det vært ført en liberal politikk på området. Noe som har hatt som konsekvens at 2/3 av den jorda våre forfedre bruke 6000 år på å rydde ble bygget ned mellom jordbrukstellingene i 1907 og 1989. Ingen annen kommune har hatt sterkere befolkningsvekst etter 1950 enn Bærum. Folketallet har tredoblet seg ved sterk innflytting. Vi i Venstre mener vi nå må begrense veksten sterkt. Vi vil beholde Bærum som en åpen og landlig kommune preget av lav bebyggelse og verne om resterende jordbruksarealer og grønne lunger.

Vi har blant annet programfestet å begrense videre utbygging av Bekkestua. Det var derfor jeg (som den eneste) i plan- og miljøutvalget stemte i mot utbyggingsplanene i Nadderudveien 6 – 8, som også var i strid med alle andre vedtatte planer. Høyre var i tvil og valgte å følge Venstre når saken kom til formannskapet. Det synes vi var gledelig. Grunneierne og arvingene til eiendommene har fortsatt eiendomsrett til en boligeiendom for seg og sine. Ingen skal ta fra dem det.

Planene på Øverland er også oppe til debatt. Jeg kan slutte meg til det meste av det Tom Ekeli skriver i sitt innspill i Budstikka 28.november, selv om jeg er ikke enig i hans kritikk av Ole Peter Rostad. Jeg er uenig i de valg Rostad har gjort for sin eiendom de senere årene, men med inntektsutviklingen i jordbruket har jeg forståelse for dem. Jeg synes imidlertid Ole Peter Rostad burde gått litt stillere i dørene i forhold til sin kritikk av Norges Vel. Jeg har omtrent samme slektskapsforhold til Peter Øverland og tror jeg er like opptatt av at eiendommen forvaltes i tråd med Peter Øverlands testamente og ånd som ham. Jeg har heller ikke vært begeistret for driften av Øverland Vestre og utleien til Italian House, men Norges Vel har gjort en fantastisk jobb mange andre steder i landet og de nye planene deres for Øverland har jeg stor sans for.

Så var det marka problematikken. Venstre vil verne om markagrensen og randsonene. Vi er i mot utbygging i marka. Når det gjelder bruken av hytter som helårsboliger kan vi ikke gjøre forskjell på verken politikere, samfunnstopper eller andre. Andreas Haslums artikkel 28.november setter imidlertid denne bosettingen i et historisk perspektiv som gjør at jeg vil vurdere om vi kanskje må ta oss tid til å få utarbeidet noen faste retningslinjer og kriterier her som er i tråd med de historiske forhold, som yter hver enkelt rettferdighet, som ivaretar den enkeltes rettssikkerhet og som er i tråd med befolkningens ønsker og politiske retningslinjer for området også sett i et historisk lys (hvilke planer og lover gjaldt når).

Plan og miljøutvalget har ikke gitt grønt lys for hotellutbygging i marka. Tvert i mot har vi lagt planene ut til offentlig ettersyn for å få flest mulig sider belyst. Venstre vil selvsagt ikke støtte noen store hotellplaner i marka. Når det er sagt ønsker vi heller ikke å legge marka død. Vi ønsker å beholde bosetting og liv på de tradisjonelle markaplassene og vil stimulere til etablering og drift av markastuer med servering. Vi mener også enkle overnattingstilbud som det man for eksempel har på Lauvlia, Kikut og Vangen er et gode for friluftslivet. Vi vil være opptatt av å finne løsninger som kan gjøre Skytterkollen til et drivverdig tilbud i tråd med god markatradisjon.