Redd truede arter - spis sauekjøtt!

Av Ole Andreas Lilloe-Olsen,

Fellesaksjonen for ulv ser det som sin oppgave å få forbrukerne til å slutte å kjøpe norsk sauekjøtt. Med det viser de et snevert syn på natur og naturvern og lager en konflikt mellom hensynet til biologisk mangfold og hensynet en enkelt sjelden art.

Jeg kan forstå at ulven, som er hundens ville fetter, for mange er et fascinerende dyr. Stortinget har imidlertid etter en lang og opphetet debatt vedtatt retningslinjer for hvordan arten skal forvaltes i Norge. Det er fastsatt soner der man skal ha ulv og man har såkalte ulvefrie soner. Å iverksette aksjoner når det nå åpnes for lisensjakt av ulv utenfor ulvesonen blir som å kreve omkamp. At man velger ut sauebøndene som offer, er slik jeg ser det både umoralsk og faglig lite gjennomtenkt.

Forvaltning av naturressursene må drives på et naturvitenskapelig grunnlag og ikke basere seg på følelsesmessige synsinger. Selv om bestanden av ulv i Norge er beskjeden er det imidlertid ingen faglig uenighet om at ulven ikke er noen truet art i verdenssammenheng. Tvert i mot er arten meget forplantningsdyktig og bestanden i Russland sterkt økende. Ulven hører naturlig hjemme der store hjortedyrstammer må holdes i sjakk for å unngå ødeleggende overbeite. I Norge har naturen andre viktige utfordringer. Beitedyrene har en 6000-årig tradisjon i Norge og de fulgte våre forfedre langs iskanten ettersom denne trakk seg tilbake. Nær 900 av de registrerte rødlisteartene i Norge er knyttet til beite- og kulturlandskapet. Av disse kan vi nevne 58% av sommerfuglene, 37% av karplantene og 39% av årevingene. Alle disse er avhengig av den tradisjonen for kultur- utmarksbeite vi har hatt i Norge for ikke å bli utryddet. Beitedyrene har ulike oppgaver i den skjøtselen vi her snakker om, og mens geita rydder lauvskogen og ku og hest tar mest gras er sauen viktig i urtenes kretsløp. Beitedyra frakter frø med seg mellom høyder, naturtyper og soner. Landbruk og naturvern har felles interesser for å ivareta biologisk mangfold. Intet annet land i Europa har så store utmarksressurser egnet for beite- og kulturlandskap. Ved siden av forvaltningen av den atlantiske villaksen er det her vi har vår største internasjonale oppgave. Beiteressursene er også viktige bidrag i verdens matforsyning. Bare i Norge tilsvarer de 850 000 dekar med korn og representerer en årlig verdi på 800 millioner kroner. Den sparer oss således årlig for å bruke 100 millioner tonn handelsgjødsel og 40 millioner liter sprøytemidler. Beiteressursene sparer oss også for ressurser og drivstoff til 3 700 skurtreskere og tilsvarende i traktorer, ploger, harver med mer. Jeg vil derfor oppfordre de som vil støtte miljøets sak om å spise sau!