Ole Andreas Lilloe-Olsen, Venstres kommunestyregruppe

I Bærum kommune er det bred politisk enighet om å ta best mulig vare på den landbruksnæringen vi har igjen i bygda. Nesten alle partiprogrammene bærer bud om å ta vare på natur- og kulturverdier knyttet til jordbrukslandskapet og kommunestyret har som en logisk konsekvens av alt dette vedtatt en Landbruksplan med høye ambisjoner.

Det er også et klart politisk flertall i Bærum Kommune som ønsker å hegne om den private eiendomsrett og ta vare på grunneierinteressene så langt det lar seg gjøre. Offentlig inngrep som medfører ekspropriasjon av arealer skal bare brukes i helt begrensede tilfeller, og da på en slik måte at grunneier holdes minst mulig skadelidende og i størst mulig grad innrømmes avbøtende tiltak som kan redusere ulemper og tap. Gode rutiner og rettferdige prinsipper i slike saker er nødvendig for at ekspropriasjoner og makeskifteløsninger skal kunne gjennomføres med smidighet, lavest mulig konfliktnivå og mest mulig smertefritt for alle parter i fremtiden.

Bærum kommune omregulerte i fjor et verdifullt landbruksareal på Økri til veiformål for å få realisert en ny E-16. Arealet ble i 2005 ekspropriert til fordel for Statens Vegvesen. En usikkerhet skapt rundt betingelser knyttet til et makeskifte med kommunal jord gjør at oppgjøret for inngrepet ennå ikke er ferdig.

Grunneieren Sjur Jacobsen mister 20 dekar god dyrkingsjord på grunn av denne omreguleringen. Sjur Jacobsen er bonde og ønsker primært å få erstatningsjord for å sikre en fremtidig produksjon og sitt eget livsgrunnlag som aktiv bonde fremfor å få en engangserstatning som etter 1.januar 2006 blir beskattet på linje med lønnsinntekt med en skatteprosent på ca. 48%. Sjur Jacobsens ønske er i tråd med de mål et stort flertall i Bærum har om å opprettholde et levende landbruk. Det er en fordel at jordbruksareal i Bærum blir drevet av en aktiv bonde og holdes i hevd. Kommunen har til og med vedtatt at det meste av de lokale SMIL-midlene ( Spesielle miljøtiltak i landbruket) i kommunen, i vesentlig grad skal gå til tiltak som er med å stimulere til skjøtsel av kulturlandskapet.

Bærum Kommune har et jorde på ca. 7 dekar som grenser til Sjur Jacobsens eiendom. Kommunen har tilbudt dette areal som erstatningsareal, men krever at det skal knyttes betingelser om kommunal forkjøpsrett til landbrukstakst ved eventuell senere omregulering. Det arealet Sjur Jacobsen har måttet avstå hadde ingen slike begrensninger eller betingelser.

Det er kommunen som er reguleringsmyndighet og bestemmer hva arealet skal kunne brukes til i fremtiden. Det synes derfor urimelig at det er kommunen som skal sitte med en eventuell gevinst som følge av verdistigning av arealet ved en eventuell omregulering.

Det ser heller ikke ut til at en slik klausul i forbindelse med makeskifte har hjemmel i noe tidligere kommunalt prinsippvedtak. Bærum kommune er derfor tjent med å strekke seg for å få dette til.

Vi ber derfor om at kravet om kommunal forkjøpsrett til landbrukstakst frafalles i dette tilfellet til Sjur Jacobsen og ved senere makeskifter med jordbruksareal for å få gjennomført kommunal regulering.