Spesielle forhold som må undersøkes nærmere
Inger Maria Bruun, oppført under 6.ledd, ble født utenfor ekteskap. Hennes far Haagen Bruun er i kirkeboken for Aker oppført med to uer. I et festskrift fra Inger Maria Bruun og Ole Olsen Lille Oues gullbryllup som befinner seg i mitt eie, skriver de Inger Maria Brun med en u. I folketellingen for 1801 og i kirkebøkene for sine barns dåper er hun skrevet Inger Maria Bromann. Dette har sammenheng med at garver Johan Bromann var hennes stefar og fosterfar fra hun var to år.
Ole Nilsen (Korsvolden, Nygårdsdalen og Lilloe) oppført under 7.ledd
Ole Nilsen Nygårdsdalen sees døpt i 1734. Samtidig finnes det i slekten et
krus som bærer hans navn fra 1729. Hans mor Ingeborg Gulliksdatter er oppgitt
å være født i 1664 og skal altså ha vært 70 år gammel ved hans fødsel.
Samtidig er hennes far Gullik Hansen Rødtvedt igjen født i 1654, og hennes
mann Nils Olsen Kalbakken født i 1650. Hun døde i 1765 og ville da vært over
100 år noe som var svært sjelden på den tiden. Her er det flere ting som ikke
stemmer. Muligens er noen slektsledd uteglemt. Ole Nilsen kan også ha hatt en
eldre bror med same navn som har dødd. Ole Nilsen kan også ha blitt døpt som
tenåring. Et sted står det nevnt at han var 10 år eldre enn sin hustru
Oslo Grubbe. Hun var født i 1732. Vi må i alle fall anta at Ingeborgs
Gulliksdatters fødselsår er feil. Sannsynligheten er stor for at vi snakker om
1684 eller 1694 snarere enn 1664. Hvis vi antar at opplysningen om 10 års
aldersforskjell på ekteparet Nilsen/Grubbe har hun da vært 32 eller 42 da
sønnen ble født. Det rimer bedre. Samtidig har hennes far da vært 30 eller 40
år ved hennes fødsel. I motsatt retning peker opplysningene om hennes mann;
vertshusholderen Nils Olsen Kalbakken. Han har i tilfelle vært enten 34 eller
44 år eldre enn henne, og 72 år da sønnen ble født. Ingen umulighet i en tid
med arrangerte ekteskap, men allikevel. Er et par ledd uteglemt?
Kilder: Kirkebøkene for Aker, Edvard Bulls Akers Historie, Manntallet for 1663-1666, Lilloeslægten i Aker og Kristiania - Johan Arnt Martinius Lilloe 1920 og Akersgårder - Henning Sollid 1948.
Claus Grubbe oppført under 10.ledd
Kildene oppgir ikke direkte hvem som var far til Claus Grubbe. Claus Grubbe
var hovmester for stattholder og greve i Norge, den danske prins Ulrik Fredrik
Gyldenløve. Ulrik Fredrik Gyldenløve var sønn av Fredrik 3, barnebarn av
Christian 4, og halvbror av Christian 5. Han var en tid gift med Marie Grubbe,
en av Erik Grubbe til Tjeles tre døtre. Hans onkel, bror av Fredrik den
3, Hans Ulrik Gyldenløve var gift med Regize Grubbe. Den danske kongefamilien
var således svært nært knyttet til to forskjellige Grubbefamilier hvorav
begge stammet fra rikskansler Evert Grubbe til Alslev (som fra 1470 skrev seg
til Tryggevelde) i 5.-7.ledd. Det kan herske liten tvil om at Claus Grubbe må
komme fra en av disse familiene. Men hvilken? Ulrik Fredrik Gyldeløves kone
Marie hadde 7 brødre, men i følge dansk biografisk leksikon skal disse ( i
hvert fall seks av dem) ha dødd som unge alle sammen. Claus Grubbe tjenestetid
(1662 - 1669)for Ulrik Fredrik Gyldenløve faller imidlertid påfallende sammen
med ekteskapet med Marie Grubbe (1659-1670). Men Claus Grubbe kan også ha vært
en bror eller nevø av Regitze Grubbe. Regitze Grubbe skal ha vært en pådriver
i den danske kongefamilien og skal blant annet ha stått bak flere av
ekteskapene som ble inngått. Regitzes far var bror til Sivert Grubbe. Sivert Grubbe var diplomat og nær
knyttet til Christian 4. Han bodde en lengre tid i Norge og var Christian 4.s
veiviser og følgesmann på den berømmelige turen til Nordkapp og Kvitsjøen i
1599. Regitze og Sivert Grubbes
slekt skriver seg til Lystrup, og det er her vi finner andre personer med navnet
Claus i Grubbeslekten, et navn som først kom inn i familien via A(de)lheid
Clausdatter Grubendal. Da den siste Grubbe på Lystrup døde i 1717 overtok
slektningen Claus Bendix Beenfeldt. Til tross for noe usikkerhet har jeg valgt
å ta med rekken fra Sivert med i generasjonsoversikten da vi uansett ville
komme tilbake til Evert Grubbe som døde i 1492. En alternativ linje ville gått
gjennom hans sønn Laurids Grubbe til Alslev som var Marie Grubbes tipp-tipp
oldefar.
Kilder om Grubbefamilien: Cornelius Severin Scheel Schilbred - NST nr. 19 - En Grubbe-slekt, Dansk Biografisk Leksikon - om familien Grubbe, J.P. Jacobsen: Marie Grubbe, H. C. Andersen: Hønse-Grethes Familie, Ludvig Holberg: Kiærlighed uden strømper, diverse nettsteder om Tjele sogn, Lystrup, Alslev og andre steder med Grubbe tilknytning. Slektsoversikter på hjemmesider: Nils Aksel og Lise-Lotte Horvei, Jan Tertnes, Sven Rübner Johnsen, Svein Arnolf Bjørndal, Rune Hagen, universitetet i Tromsø: Christian IV dristige sjøreise til det ytterste nord i 1599.
Kirsten Nilsdatter Sombou i 12.generasjon
Kirsten Nilsdatter Sombou sees å være datter av Nils Amundsen Sandbu.
Dette er imidlertid ikke dokumentert. Delgabe anser imidlertid dette som svært
sannsynlig. Også i mine kilder finnes det mye som taler for at dette er riktig.
Hennes sønn Jacob Stub skriver i sin levnets beskrivelse at han tilbrakte en
tid hos sin mors søster Maren salige Koss enke. Videre vet vi at Christoffer
Stubs onkel bodde i Gudbrandsdalen og på Hedemarken for et lengre tidsrom og
hadde kontakt med Sandbu-ætten ved flere anledninger. At Nils Amundsen Sandbu
flyttet fra sin far i Sør-Gudbrandsdalen til Oslo er dokumentert. Det er rimelig
å anta at Sandbu med dansk sleng har blitt forvansket til Sombou.
Kilder: Johan Christian Koren Stub: En slekt Stub i Norge (med kortversjon av Jacob Stubs levnetsbeskrivelse), Edvard Bull: Akers Historie, Henning Sollid: Akersgårder, Wladimir Moe: Norske Storgaarde, Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen I og II
Anders og Ludvig Albertsen Eberstein 22. og 23. ledd
Mange har gjennom tidene satt spørsmålstegn ved slektskapet mellom disse
brødrene og mellom dem og slekten Eberstein og dermed de europeiske kongehus.
De skal ikke være nevnt i tidsnære slektsoversikter utarbeidet av
Ebersteinslekten. Den viktigste kilden er for mitt vedkommende Gerhard von
Munthe af Morgenstierne og de første utgaver av Vore fælles aner. Enkelte har
senere ført i marken alternative linjer fra Albert av Eberstein og tilbake til
Olav den hellige. Jeg har imidlertid foreløpig valgt å holde meg til de
opprinnelige linjene og rekkene som stammer fra kilder som ligger de faktiske
forhold nærmest i tid.
Forfedre før år 1000
Gerhard von
Munthe af Morgenstierne oppgir Harald Grenske som det første sikre ledd på
ættetavlen. Kildene før dette er i stor grad muntlige og derfor ikke
verifiserbare i følge ham. Les forøvrig nærmere om dette i artikkelen "Kongar i dei norske ættetavlene"
fra Norsk Slektshistorisk Forenings Tidsskrift Genealogen. Det er imidlertid klart at samfallet mellom
ætterekkene som Are Frode, Snorre Sturlason og flere andre opererer med er så
like at selv om ikke alt er riktig kan vi regne med at det i hvertfall er noe i
dem. De store spørsmålstegnene er det størst grunn til å sette ved
overgangene mellom disse ulike rekkene; overgangen fra ynglingeætten via
Farnakes til de egyptiske kongeættene etter Alexander den stores krigsherrer,
slektskapet med Trojanerne og overgangen fra Dardanus til Dan og Israels ti
tapte stammer osv.
Tilbake til Ole Andreas Lilloe-Olsens slektssider